Life History

Other facts

Notes

• Magnus VI H'e5konsson Lagab'f8ter 1238-05-01--1280-05-09   Begravningsort: in Olavskirken (fransiskanernes), BergMagnus VI H'e5konsson Lagab'f8ter 1238-05-01--1280-05-09   en, Hordaland, Norway F'f6dd: 1 maj 1238 in T'f8nsberg, Vestfold, Norway D'f6d: 9 maj 1280 in Bergen, Hordaland, Norway Son of Haakon IV Haakonsson och Margret Skuladotter Husband of Ingeborg of Denmark Father of Olav of Norway; Magnus Magnusson af Norge, Prinz; Eirik II Magnusson, konge av Norge; H'e5kon V H'e5legg, King of Norway; Kristina; och Princess of Norway Ŧ f'e4rre Brother of Olav H'e5konsson av Norge; H'e5kon H'e5konsson av Norge den yngre och Cristina de Noruega, infanta consorte de Castilla Half brother of Cecilia H'e5konsdatter, Prinsesse av Norge och Sigurd H'e5konsson, av Norge Magnus 6 Lagab'f8te, f'f8dt 1238, d'f8d 1280, f'f8dt i T'f8nsberg, konge 1263 80, s'f8nn av H'e5kon 4 H'e5konsson og Margrete Skulesdatter. Fikk kongsnavn 1257, ble kronet i Bergen 1261, regjerende konge ved farens d'f8d 1263, gift med Ingeborg, datter av Erik Plovpenning av Danmark. Deres s'f8nner var kongene Eirik og H'e5kon 5. Ved freden i Perth 1266 oppgav Magnus de fjerneste norske vesterhavs'f8yene, idet han avstod Suder'f8yene og Man til den skotske kongen mot en 'e5rlig pengeavgift (som skottene snart sluttet 'e5 betale). Tilnavnet Lagab'f8te (lovforbedreren) skyldes de store lovarbeider som ble utf'f8rt i hans regjeringstid. Landskapslovene ble sammenarbeidet til Landsloven (den f'f8rste i Norden), vedtatt p'e5 tingene 1274 76 og tillempet for Island. For kj'f8pstedene ble det utarbeidet en felles Bylov. Aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter n'f8ye definert i Hirdskr'e5en. De 'f8verste klasser innen hirden (lendmenn og skutilsveiner) fikk etter europeisk m'f8nstertitlene baron og ridder. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus ogs'e5 skulle revidere den kirkelige lovgivning og utarbeidet sin egen kristenrett. En langvarig tautrekning mellom kongemakt og kirke om kirkens frihet endte med forliket (s'e6ttargjerden) i T'f8nsberg 1277, hvor Jon sikret kirken en betydelig skattefrihet og viktige jurisdiksjonsprivilegier m.m.   bl.a. mot at erkebiskopen gavavkall p'e5 tanken om Norges krone som en forlening under St. Olav og kirkens innflytelse ved kongevalg. Kilde: Forfatter: Helge Salvesen Billedet (portr'e6thovedet) er i Stavanger Domkirke Father: Haakon IV HAAKONSSON Mother: Margarethe SKULESDATTER Family 1 : Ingeborg ERIKSDATTER MARRIAGE: 11 Sep 1261, H'e5konshallen, Bergen +Erik II MAGNUSS'd8NN +Haakon V Magnuss'f8nn H'c5LEGG Kilde: http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000098.html#I1797 -------------------- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi G'e5 til: navigasjon, s'f8k Magnus VI Lagab'f8te Konge av Norge Navn: Magnus H'e5konsson Regjeringstid: 1263 1280 F��dt: 1. mai 1238 D'f8d: 9. mai 1280 Foreldre: H'e5kon H'e5konsson Ektefelle‍(r): Ingeborg Eriksdatter Barn: Eirik H'e5kon Magnus Lagab'f8te (Magnus VI) (f'f8dt 1. mai 1238, d'f8d 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden 1263 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk s'f8nnene Eirik og H'e5kon, begge konger. Magnus var s'f8nn av kong H'e5kon H'e5konsson og Margrete Skuledatter. Magnus fikk kongsnavn allerede i 1257 og hadde regjert sammen med faren i flere 'e5r da kong H'e5kon la ut p'e5 et storstilt krigstokt mot Skottland, men som endte i ulykke, b'e5de for krigen og for kongen. H'e5kon d'f8de p'e5 Orkn'f8yene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge ved farens d'f8d kom det intet brudd i den politiske kontinuiteten, og han ble kronet i 1261. Magnus var en m'e5lbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold. [rediger] Ny utenrikspolitikk Kong Magnus br'f8t med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 (se Perth-traktaten) oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besittelsene og avga 'f8ya Man i Irskesj'f8en og Suder'f8yene (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling og mot en 'e5rlig avgift p'e5 100 mark (som skottene snart unnlot 'e5 betale). Som motytelser for denorske innr'f8mmelsene ble det norske herred'f8mmet over Orkn'f8yene og Hjaltland (Shetland) anerkjent av Skottland. Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel. Under kong Magnus' styre holdt det politiske forholdet til England seg godt mens forholdet til Skottland var mer tvetydig ettersom det skotske riksstyret etter 1270 ikke oppfylte de betalinger de etter Perth-traktaten hadde forpliktet seg til, men Magnus unnlot 'e5 presse p��, og p'e5 slutten av hans liv, kort tid f'f8r 1280, 'f8nsket han 'e5 bedre forholdet. Ekteskapet mellom hans s'f8nn og tronarving Eirik og datteren til kong Alexander III, Margareta, var f'f8rste steg. [rediger] ŦLovforbedrerenŧ Side fra Magnus Lagab'f8te's landslov. Eksemplar fra ca.1590. Med tillatelse fra Riksarkivet.Tilnavnet  Lagab'f8te , det vil si  Lovforbedreren , fikk han fordi han  b'f8tet  p'e5 lovene i Norge. F'f8rst reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt p'e5 tingene i 'e5rene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Den ble ogs'e5 tillempet for Island og F'e6r'f8yene. Adelen, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter n'f8ye definert i Hirdskr'e5en. De 'f8verste klasser innen hirden, lendmenn og skutilsveiner, fikk etter europeisk m'f8nster titlene baron og ridder. Landsloven var den f'f8rste av sitt slag i Norden, og Norge ble dermed det andre landet i Europa, etter Kastilla (Castilla), med en lov som gjaldt for hele riket. Tidligere hadde hver landsdel hatt hver sin landskapslov. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Magnus ogs'e5 skulle gripe inn p'e5 kirkens omr'e5de og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom nasjonen p'e5 den ene side og kirkens egenr'e5dighet p'e5 den andre siden, som imidlertid endte med et forlik og et kompromiss, kalt ŦS'e6ttargjerdenŧ, i T'f8nsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i 'e5 sikre kirken et betydelig skattefradrag og st'f8rrejuridiske privilegier. [rediger] Hindringer i Norden Til tross for stabiliseringspolitikken i vest og innad i riket var forholdet til de nordiske naboland mer problematisk. Det ul'f8ste sp'f8rsm'e5let om Plogpenningsd'f8trenes arv holdt seg, men en pragmatisk konge av Magnus' st'f8pning styrte riket trygt fra krig med Danmark. P'e5 1270-tallet fors'f8kte han 'e5 megle i tronstriden i Sverige, menvant ikke fram. Nordtyske handelsbyer var misforn'f8yde med at Byloven av 1276 behandlet utlendinger p'e5 lik linje med nordmenn. Magnus styrte igjen inn i et kompromiss som tillot gjestende handelsmenn en viss form for immunitet i Norge fra 1278. [rediger] Nyvinninger Med den aktive utenrikspolitikken som Magnus f'f8rte, ble det for f'f8rste gang bygget opp et norsk diplomatisk apparat med sendebud og brevveksling og gaver til utenlandske fyrster og kongehus. Diplomatiet f'f8rte til framveksten av en gruppe spr'e5kmektige og skrivef'f8re menn. En viktig person her ble Lodin Lepp. Han reformerte den tradisjonelle leidangen ved 'e5 bygge ut en profesjonell h'e6r som i antall besto av 1200 mann. Styrken var ikke st'e5ende, men var en hurtigmobiliserende enhet. I en krigssituasjon ville antallet v'e6re st'f8rre. Bruken av en elitestyrke f'f8rte ogs'e5 til at en ny sosial klasse av v'e5penf'f8re menn oppstod. [rediger] Magnus d'f8r I mai 1280 d'f8r den store reformatoren i Norge, 42 'e5r gammel. Tronf'f8lgeren er Eirik Magnusson, kun 12 'e5r gammel. Magnus Lagab'f8tes d'f8d ble, som ved faren H'e5kon H'e5konssons d'f8d, et vendepunkt for den norske politikken b'e5de innad og utad i riket. -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_VI_of_Norway http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te ---------- Magnus Lagab'f8te (old Norse Magn'fas lagab tir, English Magnus the law-mender) or Magnus H'e5konsson (old Norse Magn'fas H'e1konarson) (1238 - 9 May 1280), was king of Norway from 1263 until 1280. ---------- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Magnus Lagab'f8te (Magnus VI) (f'f8dt 1. mai 1238, d'f8d 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden 1263 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk s'f8nnene Eirik og H'e5kon, begge konger. Magnus var s'f8nn av kong H'e5kon H'e5konsson og Margrete Skuledatter. Magnus fikk kongsnavn allerede i 1257 og hadde regjert sammen med faren i flere 'e5r da kong H'e5kon la ut p'e5 et storstilt krigstokt mot Skottland, men som endte i ulykke, b'e5de for krigen og for kongen. H'e5kon d'f8de p'e5 Orkn'f8yene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge ved farens d'f8d kom det intet brudd i den politiske kontinuiteten, og han ble kronet i 1261. Magnus var en m'e5lbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold. Ny utenrikspolitikk Kong Magnus br'f8t med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 (se Perth-traktaten) oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besittelsene og avga 'f8ya Man i Irskesj'f8en og Suder'f8yene (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling og mot en 'e5rlig avgift p'e5 100 mark (som skottene snart unnlot 'e5 betale). Som motytelser for de norske innr'f8mmelsene ble det norske herred'f8mmet over Orkn'f8yene og Hjaltland (Shetland) anerkjent av Skottland. Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var atden norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel. Under kong Magnus' styre holdt det politiske forholdet til England seg godt mens forholdet til Skottland var mer tvetydig ettersom det skotske riksstyret etter 1270 ikke oppfylte de betalinger de etter Perth-traktaten hadde forpliktet seg til, men Magnus unnlot 'e5 presse p'e5, og p'e5 slutten av hans liv, kort tid f'f8r 1280, 'f8nsket han 'e5 bedre forholdet. Ekteskapet mellom hans s'f8nn og tronarving Eirik og datteren til kong Alexander III, Margareta, var f'f8rste steg. ŦLovforbedrerenŧ Side fra Magnus Lagab'f8te's landslov. Eksemplar fra ca.1590. Med tillatelse fra Riksarkivet. Tilnavnet  Lagab'f8te , det vil si  Lovforbedreren , fikk han fordi han  b'f8tet  p'e5 lovene i Norge. F'f8rst reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt p'e5 tingene i 'e5rene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Den ble ogs'e5 tillempet for Island og F'e6r'f8yene. Adelen, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter n'f8ye definert i Hirdskr'e5en. De 'f8verste klasser innen hirden, lendmenn og skutilsveiner, fikk etter europeisk m'f8nster titlene baron og ridder. Landsloven var den f'f8rste av sitt slagi Norden, og Norge ble dermed det andre landet i Europa, etter Kastilla (Castilla), med en lov som gjaldt for hele riket. Tidligere hadde hver landsdel hatt hver sin landskapslov. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Magnus ogs'e5 skulle gripe inn p'e5 kirkens omr'e5de og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom nasjonen p'e5 den ene side og kirkens egenr'e5dighet p'e5 den andre siden, som imidlertid endte med et forlik og et kompromiss, kalt ŦS'e6ttargjerdenŧ, i T'f8nsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i 'e5 sikre kirken et betydelig skattefradrag og st'f8rre juridiske privilegier. Hindringer i Norden Til tross for stabiliseringspolitikken i vest og innad i riket var forholdet til de nordiske naboland mer problematisk. Det ul'f8ste sp'f8rsm'e5let om Plogpenningsd'f8trenes arv holdt seg, men en pragmatisk konge av Magnus' st'f8pning styrte riket trygt fra krig med Danmark. P'e5 1270-tallet fors'f8kte han 'e5 megle i tronstriden i Sverige,men vant ikke fram. Nordtyske handelsbyer var misforn'f8yde med at Byloven av 1276 behandlet utlendinger p'e5 lik linje med nordmenn. Magnus styrte igjen inn i et kompromiss som tillot gjestende handelsmenn en viss form for immunitet i Norge fra 1278. Nyvinninger Med den aktive utenrikspolitikken som Magnus f'f8rte, ble det for f'f8rste gang bygget opp et norsk diplomatisk apparat med sendebud ogbrevveksling og gaver til utenlandske fyrster og kongehus. Diplomatiet f'f8rte til framveksten av en gruppe spr'e5kmektige og skrivef'f8re menn. En viktig person her ble Lodin Lepp. Han reformerte den tradisjonelle leidangen ved 'e5 bygge ut en profesjonell h'e6r som i antall besto av 1200 mann. Styrken var ikke st'e5ende, men var en hurtigmobiliserende enhet. I en krigssituasjon ville antallet v'e6re st'f8rre. Bruken av en elitestyrke f'f8rte ogs'e5 til at en ny sosial klasse av v'e5penf'f8re menn oppstod. Magnus d'f8r I mai 1280 d'f8r den store reformatoren i Norge, 42 'e5r gammel. Tronf'f8lgeren er Eirik Magnusson, kun 12 'e5r gammel. Magnus Lagab'f8tes d'f8d ble, som ved faren H'e5kon H'e5konssons d'f8d, et vendepunkt for den norske politikken b'e5de innad og utad i riket. -------------------- Magnus VI of Norway From Wikipedia, the free encyclopedia Jump to: navigation, search Magnus VI Lagab'f8te King of Norway Reign 16 December 1263 - 9 May 1280 Coronation 14 September 1261, Bergen Born 1238 Birthplace T'f8nsberg Died 9 May 1280 Place of death Bergen Buried Bergen Cathedral, Bergen Consort Ingeborg Eriksdotter (c. 1244-1280s) Offspring Olav (1262-1267) Magnus (1264-1264) Eirik (1268-1299) Haakon (1270-1319) Royal House Fairhair Father H'e5kon H'e5konsson (1204-1263) Mother Margaret Skuladotter (c. 1208-1270) Magnus Lagab'f8te (old Norse Magn'fas lagab tir, English Magnus the law-mender) or Magnus H'e5konsson (old Norse Magn'fas H'e1konarson) (1238 - 9 May 1280), was king of Norway from 1263 until 1280. Contents [hide] 1 Early life 2 Reign 2.1 Foreign policy 2.2 Internal policies 3 Death and aftermath 4 Notes 5 References [edit] Early life He was the youngest son of king H'e5kon H'e5konsson and his wife Margaret Skuladotter. He was born in Tunsberg and was baptised in May 1238. He spent most of his upbringing in Bergen. In 1257 his older brother H'e5kon H'e5konsson the Young died, leaving Magnus the heir-apparent to the kingdom. His father gave him the title of king the same year. On 11 September 1261, he married the Danish princess Ingeborg, the daughter of the late Danish king Erik Plogpenning, after she was practically abducted by king H'e5kon's men from the monastery she was living in. The struggle to claim Ingeborg's inheritance from her murdered father later involved Norway in intermittent conflicts with Denmark for decades to come. Magnus and Ingeborg were crowned directly after their marriage, and Magnus was given Ryfylke for his personal upkeep. On 16 December 1263 king H'e5kon died while fighting the Scottish king over the Hebrides, and Magnus became the ruler of Norway. [edit] Reign [edit] Foreign policy Magnus' rule brought about a change from the somewhat aggressive foreign policy of his father. In 1266 he gave up the Hebrides andthe Isle of Man to Scotland, in return for a large sum of silver and a yearly payment, under the Treaty of Perth, by which the Scots at the same time recognised Norwegian rule in the Orkney Islands.[1] In 1269 the Treaty of Winchester cemented good relations with the English king Henry III.[2] Magnus also seems to have had good relations with the Swedish king Valdemar Birgersson, and in the 1260s, the border with Sweden was officially defined for the first time. When Valdemar was deposed by his two brothers and fled to Norway in 1275, this stirred Magnus into gathering a leidang-fleet for thefirst and only time in his reign. With a large fleet, he met with the new Swedish king Magnus Ladul'e5s to try to bring about a settlement between the two brothers, but without success, Magnus of Sweden would not give in to pressure and the Magnus of Norway retreated without engaging in hostile actions. [edit] Internal policies In internal politics, Magnus carried out a great effort to modernise the law-code, which gave him his epithet law-mender. In 1274 he promulgated the new national law, a unified code of laws to apply for the whole country, including the Faroe islands and Shetland. This replaced the different regional laws which had existed before. It was supplemented by a new municipal law (a law for the cities) in 1276, and a slightly modified version was also drawn up for Iceland.A unified code of laws for a whole country was at this time something quite new, which had until then only been introduced in Sicily and Castile. His code introduced the concept that crime is an offense against the state rather than against the individual and thus narrowed the possibilities of personal vengeance. It increased the formal power of the king, making the throne the source of justice. The municipal law gave the cities increased freedom from rural control. A specific section fixed the law of succession to the throne, in accordance with the arrangements laid down by king H'e5kon H'e5konsson in 1260. The royal succession was an important and prickly matter, the last of the civil wars, fought for decades over disputed successions to the throne, having finally ended only in 1240. In1273 Magnus gave his eldest son, five-year-old Eirik, the name of king, and his younger brother H'e5kon the title of duke, thus making unequivocally clear what the royal succession would be.Although Magnus was by all accounts a personally very pious king, his work with the law-codes brought him into conflict with the archbishop, who resisted temporal authority over the church, and sought to preserve the churches influence over the kingdom. In 1277, the Settlement of T'f8nsberg settled the conflict, with both sides compromising. The church preserved considerable independence in judicial matters, but gave up its old claim that the Norwegian kingdom was a fief under the ultimate authority of the Catholic church. In cultural terms Magnus continued his father's policy of introducing European courtly culture to Norway. In 1277 he replaced the old Norse titles lendmann and skutilsvein with the European titles baron and riddar (knight), at the same time giving them certain extra privileges and the right to be addressed as lord (herra). Magnus is probably also the first Norwegian king to have named himself using an ordinal number - he called himself Magnus IV. Immediately after his father's death, he commissioned the Icelander Sturla 'de'f3r'f0arson to write his father's saga, or biography. In 1278, he commissioned the same man to write his own saga. The saga of Magnus the lawmender thus became the last of the medieval Norwegian kings' sagas, unfortunately only a short fragment of it has been preserved. [edit] Death and aftermath In the spring of 1280, Magnus fell ill in Bergen, and died 9 May. He had already planned to have his son Eirik crowned at midsummer as co-ruler, instead Eirik now took over as sole king at the age of 12. Real power fell to a circle of advisors, prominent among them Magnus' queen Ingeborg. Magnus was remembered as a good ruler, who ruled by law rather than by the sword. Some modern historians have considered him a weak king, for giving up the Hebrides and giving in to demands of the church,[3] but others consider these wise policies, sparing the kingdom unnecessary and unfruitful wars abroad, while preserving stability at home. Magnus was buriedin the church of the Franciscan monastery in Bergen, which is since the 16th century the cathedral of Bergen. [edit] Notes ^ Full original text of the treaty, from Diplomatarium Norvegicum (in Latin)^ Full original text of the treaty, from Diplomatarium Norvegicum (in Latin) ^ e.g. Oscar Albert Johnsen, Noregsveldets undergang (Kristiania, 1924) [edit] References Sturla 'de'f3r'f0arson; translation to English by G.W. Dasent (1894, repr. 1964). The Saga of Hakon and a Fragment of the Saga of Magnus with Appendices. London (Rerum Britannicarum Medii 'c6vi Scriptores, vol.88.4). Knut Helle (1974). Norge blir en stat, 1130-1319, pp. 134-146. Magnus the Law-mender House of Sverre Cadet branch of the Fairhair dynasty Born: 1238 Died: May 9 1280 Regnal titles Preceded by Hakon Haakonsson King of Norway 1263-1280 Succeeded by Eric Magnusson [hide]v   d   eMonarchs of Norway Fairhair dynasty (except *) Harald Fairhair 'b7 Eric Bloodaxe 'b7 Haakon the Good 'b7 Harald Greycloak 'b7 Haakon Sigurdsson* 'b7 Olaf Tryggvason 'b7 Eir'edkr H'e1konarson (R)* & Sveinn H'e1konarson (R)* & H'e1kon Eir'edksson (R)* 'b7 Sweyn Forkbeard* 'a7 'b7 Olaf the Saint 'b7 H'e1kon Eir'edksson (R)* 'b7 Canute the Great* 'a7 'b7 Sveinn 'c1lf'edfuson 'b7 Magnus the Good  'b7 Harald Hardrada 'b7 Magnus Haraldsson 'b7 Olaf Kyrre 'b7 Haakon Magnusson & Magnus Barefoot 'b7 Olaf Magnusson 'b7 Eystein Magnusson 'b7 Sigurd the Crusader 'b7 Magnus the Blind 'b7 Harald Gille 'b7 Sigurd Munn 'b7 Eystein Haraldsson 'b7 Inge Haraldsson 'b7 Haakon Herdebrei 'b7 Magnus Erlingsson 'b7 Sverre Sigurdsson 'b7 Haakon Sverresson 'b7 Guttorm Sigurdsson 'b7 Inge B'e5rdsson 'b7 Haakon Haakonsson 'b7 Magnus the Law-mender 'b7 Eric Magnusson 'b7 Haakon V Magnusson House of Bjelbo Magnus Ericsson  'b7 Haakon VI Magnusson  'b7 Olaf IV Haakonsson  The Kalmar union Margaret   'b7 Eric of Pomerania   'b7 Christopher of Bavaria   'b7 Charles I  House of Oldenburg (Union with Denmark) Christian I  'b7 Hans  'b7 Christian II  'b7 Frederick I  'b7 Christian III  'b7 Frederick II  'b7 Christian IV  'b7 Frederick III  'b7 Christian V  'b7 Frederick IV  'b7 Christian VI  'b7 Frederick V  'b7 Christian VII  'b7 Frederick VI  Independence of 1814 Christian Frederick  House of Bernadotte (Union with Sweden) Charles II (not Bernadotte)  'b7 Charles III John  'b7 Oscar I  'b7 Charles IV  'b7 Oscar II  House of Schleswig-Holstein- Sonderburg-Gl'fccksburg Haakon VII 'b7 Olav V 'b7 Harald V (R) Regent 'b7   also Monarch of Denmark 'b7   also Monarch of Sweden 'b7 'a7 also Monarch of England Retrieved from "http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_VI_of_Norway" -------------------- Konge Magnus H'e5konsen was also known as Magnus Lagab'f8ter. He married Ingeborg Eriksdtr Denmark, daughter of konge Erik Valdemarsen plogpenning and Jutta of Saxon. He was born in 1238. He died on 5 Sep 1280. Ingeborg Eriksdtr Denmark married konge Magnus H'e5konsen, son of konge H'e5kon IV. H'e5konsen den gamle and Margrete Skulesdtr. She was born in1244 at Denmark. She died in 1287 at Norway. -------------------- Lagab'f8ter - Norges konge. 1238 - 1280 -------------------- Magnus VI Lagab'f6ter (no. Magnus 6 Lagab'f8te, 'lagf'f6rb'e4ttraren'), 1238 80, kung av Norge fr'e5n 1263, son till H'e5kon IV H'e5konsson och gift med Erik Plogpennings dotter Ingeborg. M:s regering 'e4r, som tillnamnet anger, minnesv'e4rd fr'e4mst f'f6r en omfattande rikslagstiftning: landslagen 1274 76, stadslagen 1276, revisionen av tronf'f6ljdslagen och en ny hirdstadga (med 'f6kade r'e4ttigheter f'f6r storm'e4nnen) 1273 samt uppg'f6relsen mellan kyrka och stat i T'f8nsberg 1277. Den norska utrikespolitiken var under M:s tid mestadels fredlig. Han avstod 1266 Hebriderna och Isle of Man till den skotske kungen mot ekonomiskt vederlag, och 1267 kn'f6ts Orkney-och Shetlands'f6arna fastare till Norge. Relationerna till Sverige f'f6rs'e4mrades dock efter Valdemar Birgerssons avs'e4ttning 1275. Far till Erik Magnusson (Pr'e4sthatare) och H'e5kon V Magnusson. -------------------- Source: http://www.steig.no/slekt/default.htm Norsk biografisk leksikon (http://www.snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning):Magnus 6 H'e5konsson Lagab'f8te, d'f8d 9. mai 1280, d'f8dssted Bergen, begr. i fransiskanernes Olavskirke der, F'f8dt v'e5ren 1238 (d��pt 35.) i T'f8nsberg, Vestfold. Konge. Foreldre: Kong H'e5kon 4 H'e5konsson (1204 63) og dronning Margrete Skulesdatter (ca. 1210 1270). Gift 11.9.1261 med Ingeborg Eriksdatter (ca. 1244 1287). Far til Eirik 2 Magnusson (1268 99) og H'e5kon 5 Magnusson (1270 1319); bror til H'e5kon H'e5konsson Unge (1232 57) og Kristin H'e5konsdatter (1232 64). Kong Magnus ble i ettertiden kalt Lagab'f8te (lovb'f8teren), fordi han stod i spissen for det mest omfattende lovgivningsarbeidet noen regjering har gjennomf'f8rt i Norge. Dette arbeidet var et ledd i en enhetlig freds- og stabiliseringspolitikk som skiller Magnus' regjeringsstid ut fra tiden f'f8r og etter og i h'f8y grad m'e5 skyldes hans personlige utforming av kongerollen. I oppveksten, som Magnus for det meste tilbrakte i Bergen, m'e5 han ha f'e5tt god boklig oppl'e6ring, og den skotske Lanercost-kr'f8niken forteller at han som konge var en flittig tilh'f8rer til undervisningen i teologi i byens fransiskanerskole. Som faren og den eldre broren var han litter'e6rt interessert og f'f8rte videre deres arbeid med 'e5 skape en oversatt norsk hofflitteratur. Etter farens d'f8d satte han islendingen Sturla Tordsson, Snorre Sturlasons brors'f8nn, i gang med �� skrive hans store saga og gav ham tilgang til kongelig arkivmateriale i kongsg'e5rden i Bergen. Mot slutten av 1270-'e5rene gav han Sturla i oppdrag 'e5 sette sammen sin egen saga  etter brev og sitt eget r'e5d  (Sturlunga saga). Det er bare bevart to pergamentbladav denne sagaen, men litt mer av innholdet er kjent indirekte, gjennom opplysninger i islandske annaler som er hentet derfra. I H'e5kons saga finnes noen glimt fra Magnus' barne- og ungdoms'e5r, bl.a. roses han for at han 15 'e5r gammel holdt en voksen tale for alderen og snarr'e5dig slukket en brann p'e5 et av kongsskipene. Hans f'f8rst kjente opptreden i regjeringskretsen var som vitne ved kongH'e5kons freds- og handelsavtale med L'fcbeck i Bergen 1250. Faren begynte tidlig 'e5 arbeide for et utenrikspolitisk gunstig gifterm'e5l for s��nnen. Etter forgjeves fremst'f8t mot d'f8tre av den danske kong Abel (1251) og den engelske kong Henrik 3 (1259) endte det med at Magnus 1261 ektet Ingeborg, datter til den myrdede danskekongen Erik Plovpenning, som H'e5kon n'e6rmest lot bortf'f8re til Norge. Kong H'e5kons kroning 1247 innebar at pavekirken anerkjente et arvelig konged'f8mme innen hans 'e6tt, basert p'e5 prinsippet om ekte byrd. Men kongen hadde to ektef'f8dte s'f8nner, den eldreH'e5kon Unge, som var tatt til medkonge 1240 under Skule B'e5rdssons oppr'f8r, og Magnus. If'f8lge H'e5kons saga var det p'e5 tale 'e5 gj'f8re Magnus til hertug over en tredjedel av landet, men kong H'e5kon fant det (if'f8lge Magnus?) vanskelig 'e5 foreta et endelig skifte mellom sine to s'f8nner. Problemet l'f8ste seg da H'e5kon Unge d'f8de 1257. Samme 'e5r lot kong H'e5kon Magnus ta til konge p'e5 'd6cker'f6 utenfor munningen av G'f6ta 'e4lv, for at landet ikke skulle v'e6re kongel'f8st mens han var p'e5 leidangsferd til Danmark. Magnus ble hyllet p'e5 'd8yrating 'e5ret etter og fikk inntektene av Rygjafylke til sitt underhold. Der satt han tidvis i Stavanger, og det ser ut til at han p'e5 Utstein begynte 'e5 bygge ut et kongsg'e5rdsanlegg som senere ble overtatt av augustinerne i Olavsklosteret i Stavanger. Magnus feiret bryllup med Ingeborg Eriksdatter i kongsg'e5rden i Bergen 1261, og begge ble kronet etterp'e5. Til bryllupsfesten stod  Steinhallen  (H'e5konshallen) ferdig. Som medkonge (rex iunior) opptr'e5dte Magnus ved farens side i viktige regjeringshandlinger, og da H'e5kon la ut p'e5 sitt store vesterhavstog 1263, overlot han ledelsen av riksstyringen til Magnus. Da meldingen om H'e5kons d'f8d p'e5 Orkn'f8yene kom til Norge v'e5ren 1264, og Magnus begynte 'e5 styre som enekonge, viste det seg snart at han stod for en annen utenrikspolitikk enn den ekspansive og tidvis aggressive linjen som faren hadde fulgt. Han fortsatte H'e5kons oppbygging av et diplomatisk apparat av til dels spesialiserte sendemenn og brukte det ikke bare til 'e5 utveksle brev og gaver med de fremste herskerne i Vest-Europa. Gjennom fredsslutningen i Perth 1266 avstod han Suder'f8yene (Hebridene) og Man til den skotske kongen mot en betaling p'e5 4000 mark sterling over fire 'e5r og en  evig�� 'e5rsavgift p'e5 100 mark. Til gjengjeld trygget han det norske overherred'f8mmet over Orkn'f8yene og Shetland og sikret det ytterligere gjennom en avtale med orkn'f8yjarlen Magnus 'e5ret etter. Forholdet til den engelske krone var kj'f8lnet under kong H'e5kon, men de n'e6re forbindelsene ble gjenopprettet gjennom en freds- og handelstraktat 1269. I Danmark hadde dronning Ingeborg krav p'e5 arv etter faren. H'e5kon hadde fremmet dette kravet aktivt, men selv om arvesaken forble ul'f8st, lot Magnus det aldri komme til brudd med den danske kongemakten. Det fredelige forholdet til Sverige fra farens dager varte ved, og den f'f8rste kjente grenseoppgangen mellom de to rikene fant trolig sted i 1260-'e5rene. Det oppstod en ny situasjon i nordisk politikk da den svenske hertug Magnus Birgersson slo broren kong Valdemar med dansk h'e6rhjelp 1275 og tok kongsnavn. Kong Magnus s'f8kte forgjeves 'e5 megle i striden til fordel for kong Valdemar, men hans fortsatte tilknytning til den detroniserte svenskekongen og hans krets f'f8rte ikke til noen 'e5pen konflikt med den alliansen av de regjerende svenske og danske kongehusene som n'e5 tok form. I forholdet til de tyske kj'f8pmennenesom var begynt 'e5 sitte fast i Bergen i 1250-'e5rene, oppstod det spenninger da Byloven av 1276 fastslo likhet mellom innf'f8dte og utlendinger med hensyn til 'e5 b'e6re offentlige byrder i byen. Tyskerne var heller ikke forn'f8yd med den rettssikkerheten de n'f8t i Norge. Forhandlinger mellom kong Magnus og utsendinger fra L'fcbeck resulterte 1278 i et kongebrev som gav tysktalende kj'f8pmenn visse rettslige og 'f8konomiske  immuniteter , bl.a. de f'f8rste, beskjedne rettighetene fremfor innf'f8dte og andre utenlandske kj'f8pmenn. Ogs'e5 innad f'f8rte kong Magnus en freds- og stabiliseringspolitikk. I slutten av farens regjeringstid var det definitivt blitt klart at de eldre norske landskapslovene ikke hadde holdt f'f8lge med den rettslige og politiske utviklingen i landet. Kong H'e5konhadde satt i gang arbeidet med gjennomgripende lovreformer, og Magnus hadde st'e5tt ved hans side. Dette arbeidet ble f'f8rt videre i langt bredere omfang og i to hovedetapper. Frem til 1268 ble Gulatingsloven og den felles 'f8stnorske lovboken for Eidsivatingslag og Borgartingslag revidert. I neste omgang ble den samlende Landsloven utarbeidet for de norske landdistriktene. Den forel'e5 ferdig 1274 og kom senere til 'e5 gjelde p'e5 F'e6r'f8yene, Shetland og Orkn'f8yene. Landsloven ble 1276 fulgt av Byloven, som i utgangspunktet siktet mot 'e5 regulere forholdene i Bergen, men som snart ble gjort gjeldende i alle de st'f8rre norske byene. Til de to etappene i det norske lovarbeidet svarte de islandske lovb'f8kene J'e1rns'ed'f0a (1271) og J'f3nsb'f3k (1281). En gang i 'e5rene 1273 77 ble det ogs'e5 satt sammen en ny Hirdskr'e5, som regulerte de h'e5ndgangne menns organisasjon, rettigheter og plikter. Sentrum for lovarbeidet var kongsg'e5rden i Bergen, som fikk sin hovedstadsfunksjon fra H'e5kon H'e5konssons dager styrket under Magnus. Blant de kongelige r'e5dgiverne kan vi med sannsynlighet peke ut stallaren og fehirden Audun Hugleiksson, kanslerne Askatin og Tore H'e5konsson og den kongelige biografen Sturla Tordsson. Slike rettskyndige hjelpere var en n'f8dvendig forutsetning for lovreformene. Men ut fra det personlige preg Magnus satte p'e5 andre sider av rikspolitikken, gjorde han seg nok ogs'e5 gjeldende i ledelsen av lovarbeidet. Formelt var det allmuen som bad kongen om rettsforbedringer. Lagtingene  d'f8mte  sine lovb'f8ker i kongens varetekt for at han skulle  skipe  dem p'e5 en ny og bedre m'e5te og fikk dem til slutt overlatt til endelig  lovtak . Men i virkeligheten kom alt initiativ fra den sentrale regjeringskretsen med Magnus i spissen. Bonderepresentantenes tilslutning til nye lovbestemmelser p'e5 riksm'f8ter i Bergen 1271 og 1273 og deres endelige lovvedtak p'e5 lagtingene innebar liten reell innflytelse, men hadde betydning fordi den bandt folk rundt i landet til lovendringene og forankret dem i folkemeningen. Landsloven er et av de aller eldste europeiske eksemplene p'e5 en felles rett for et helt kongerike. Ved siden av Landsloven fantes enn'e5 bare to andre offisielle rikslovb'f8ker, Fredrik 2s romerrettsinspirerte lovbok for kongeriket Sicilia fra 1231 og Alfonso 10s lovbok for Castilla, litt eldre enn Landsloven. Landsloven gir seg ut for 'e5 v'e6re sammensatt av det kongen fant best i landets gamle lovb'f8ker, mest fra Gulatingsloven. Men den inneholder ogs'e5 mye nytt. Den endret forskjellige sosialgruppers personlige rett, odelsretten, leilendingenes vilk'e5r, arve- og ekteskapsordningen og strafferetten. P'e5 det siste feltet vant bl.a. prinsippet om subjektiv skyld frem i forhold til det gamle kollektive 'e6tteansvaret, slik at hevndrap p'e5 slektninger av drapsmenn og s'e5rvoldere ble forbudt. Loven inneholder ogs'e5 vidtrekkende nye bestemmelser om den kongelige lokalforvaltningen, tingordningen og rettsh'e5ndhevingen i sin alminnelighet. I fortsettelse av kong H'e5kons  nye lov  fra 1260 fremstiller den kongen som den egentlige lovgiveren i riket, i samr'e5d med en regjeringskrets av  gode menn , og setter ham dertil  over loven  som den 'f8verste dommer i riket. Tilsvarende endringer preger Byloven av 1276, som dessuten grep sterkt regulerende inn i byenes 'f8konomiske liv. Begge disse lovb'f8kene er pregetav en mer skriftlig og resonnerende juridisk uttrykksm'e5te og en sterkere systematikk enn de gamle landskapslovene. P'e5virkningen fra romersk og kanonisk rett er merkbar. I Magnus Lagab'f8te fant kirken en personlig from konge. Han samarbeidet n'e6rt med landets biskoper, trakk dem inn som r'e5dgivere i lovgivning og annen regjeringsvirksomhet og brukte dem sammen med medlemmer av domkapitlene og tiggerordnene (dominikanere og fransiskanere) i viktige diplomatiske oppdrag. Han bygde ut den kongelige kapellorganisasjonen uten 'e5 insistere p'e5 den reelt avgj'f8rende retten til 'e5 presentere geistlige til stillinger der. Det ser ut til at han i h'f8yere grad enn faren betraktet kapellene som fromme stiftelser; bl.a. knyttet han fattighospitaler til noen av dem. N'e5r han gjorde Apostelkirken i kongsg'e5rden i Bergen til et kollegiatkapell (med et prestekollegium under ledelse av en prost), tyder det likevel p'e5 at han i likhet med faren var opptatt av 'e5 bygge ut en geistlighet som skulle tjene kongen religi'f8st og administrativt. Han hadde et s'e6rlig n'e6rt forhold til fransiskanerne i Bergen. De ble rundelig betenkt i hans testament, slik de ble i stand til 'e5 bygge opp igjen sin klosterkirke (den n'e5v'e6rende domkirken) etter en brann 1270. Det var her Magnus valgte seg gravplass. Da kirken fikk en ny og p'e5g'e5ende leder i erkebiskop Jon Raude, ble Magnus' kirkevennlige holdning satt p'e5 pr'f8ve. Han mente at prinsipielt var lovgivning om kirke og kristendom en sak for konge og biskoper i fellesskap, og i samsvar med dette ble kristenrettene revidert sammen med resten av lovb'f8kene for Gulatingslag og de 'f8stnorske lovomr'e5dene i 1260-'e5rene. Men da turen 1269 kom til Frostatingsboken, fikk erkebiskop Jon p'e5 Frostatinget forpurret at kongen fikk h'e5nd om kristenretten. Han hevdet at den var et rent kirkelig anliggende og utformet p'e5 egen h'e5nd en tr'f8ndersk kristenrett i ren kanonisk 'e5nd. Oppmuntret av erkebiskopen gjorde biskop Arne av Sk'e5lholt det samme p'e5 Island. Kong Magnus reagerte skarpt p'e5 dette og godtok visstnok aldri erkebiskop Jons kristenrett. Men han ville p'e5 den annen side ikke g'e5 videre med kristenrettslovgivningen p'e5 egen h'e5nd, og dermed kom b'e5de Landsloven av 1274 og Byloven av 1276 til 'e5 mangle dette lovstoffet. Noe 'e5pent brudd med erkebiskop Jon lot Magnus det ikke komme til. Jon og de 'f8vrige biskopene samarbeidet fortsatt med kongen i det verdslige lovarbeidet p'e5 riksm'f8tene i Bergen 1271 og 1273, og erkebiskopen stilte seg ved den siste anledningen bak kongens beslutning om 'e5 gi konge- og hertugnavn til sine to s'f8nner, Eirik og H'e5kon. P'e5 1273-m'f8tet gikk kong Magnus til gjengjeld langt i 'e5 im'f8tekomme erkebiskop Jons 'f8nske om et alminnelig oppgj'f8r mellom konged'f8mme og kirke. Resultatet var et konkordat, en overenskomst som klarere og p'e5 bredere basis enn noensinne f'f8r og senere i middelalderen trakk opp grensene mellom kongemakt og kirkemakt i Norge. Kirken fikk n'e6rmere definert sin domsmyndighet i saker den oppfattet som sine, den ble innvilget 'f8kt skattefrihet og fikk for 'f8vrig stadfestet eldre rettigheter det hadde st'e5tt strid om under kong Sverre. Bergenskonkordatet ble likevel gjort avhengig av en pavelig stadfesting som erkebiskop Jon s'f8rget for 'e5 knytte betingelser til under generalkonsilet i Lyon 1274: Et eventuelt kongelig brudd p'e5 konkordatet skulle f'f8re til at rettigheter Jon hadde krevd i henhold til en kirkelig tolkning av tronf'f8lgeloven av 1163, og deretter gitt avkall p'e5, skulle tre i kraft p'e5 ny. Biskopene skulle da ha  f'f8rste stemme  ved kongevalg, og kongens krone skulle ofres til St. Olav som tegn p'e5 hans og rikets underkastelse. Denne gang spente erkebiskop Jon buen for h'f8yt. Kongens velvilje mot kirken fikk ham ikke til 'e5 g'e5 p'e5 akkord med den h'f8yhet og de rettigheter han mente tilkom hans arvelige konged'f8mme som en embetsmakt innstiftet av Gud, sideordnet med kirken p'e5 jorden. Bergenskonkordatet tr'e5dte ikke i kraft og ble tatt opp til ny dr'f8fting p'e5 et riksm'f8te i T'f8nsberg 1277. Her ble  s'e6ttargjerden  (overenskomsten) vedtatt p'e5 ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i konged'f8mmets fav'f8r. Denne gang tr'e5dte den i kraft uten pavelig godkjenning og nedverdigende betingelser for konged'f8mmet. Til gjengjeld fikk kongen riksm'f8tet med p'e5 'e5 gi kirken fordel av et nytt og mer detaljert tienderegulativ, og han 'f8kte senere samme 'e5r erkebiskopens sak'f8reinntekter (b'f8ter og konfiskasjoner). Etter at Magnus i begynnelsen av sin eneregjering hadde satt til side en stormannsfraksjon som var imot avst'e5elsen av Suder'f8yene og Man, m'f8tte han etter alt 'e5 d'f8mme ingen alvorlig opposisjon innenfor hirdaristokratiet, verken mot sin fredspolitikk utad eller sine innr'f8mmelser til kirken. I Hirdskr'e5en ble de h'e5ndgangne menn organisert som et kongelig tjenestekorps med s'e6rlige plikter og rettigheter. 1277 endret kongen deres titulatur etter europeisk m'f8nster: Den h'f8yste rangklassen, lendmennene, skulle heretter kalles baroner, skutilsveinene i neste rangklasse riddere, og begge klassene skulle tituleres som herrer. Samtidig eller kort f'f8r ble de h'e5ndgangne menn privilegert gjennom en begrenset skattefrihet. Verdslig rang i samfunnet ble n'e5 langt p'e5 vei identisk med hirdrang. Rikspolitikken endret seg br'e5tt etter at kong Magnus d'f8de av sykdom 1280. I biskop Arnes saga heter det at  det gikk skjevt med styringen [...] da den bjarte landets lampe var sluknet som kong Magnus var .Baronene og hirdembetsmennene som hadde godtatt innr'f8mmelsene til kirken 1277, angrep disse innr'f8mmelsene da de kom til makten som formynderregjering for den unge Eirik Magnusson. Samtidig grep de tilbake til den aktive og tidvis aggressive linjen i norsk utenrikspolitikk fra H'e5kon H'e5konssons dager. Det politiske omslaget viser tydelig at Magnus' personlige innflytelse p'e5 riksstyringen hadde v'e6rt sterk. Tronskiftet 1280 er et skoleeksempel p'e5 den betydning kongens person hadde innenfor tidens politiske system. Kilder og litteratur RN, bd. 1 2 NgL, bd. 2 og 4 H'e5kon H'e5konssonssaga Magnus Lagab'f8tes saga Biskop Arnes saga Sturlunga saga Isl.Ann. Chronicon de Lanercost, utg. ved J. Stevenson, Edinburgh 1839 NFH, del 4, bd. 1 H. Koht: biografi i NBL1, bd. 9, 1940 J. A. Seip: S��ttargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon, 1942 N. Bj'f8rgo:  Om skriftlege kjelder for H'e1konar saga , i HT, bd. 46, 1967, s. 185 229 K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150 1319, 1972 d.s.: Norge blir en stat 1130 1319, bd. 3 av K. Mykland m.fl. (red.): Handbok i Norges historie, 1974 L. Holm-Olsen:  Middelalderens litteratur i Norge , i NLH/Beyer, bd. 1, 1975 S.Bagge: Den kongelige kapellgeistlighet 1150 1319, 1976 K. Helle: Bergen bys historie, bd. 1, 1982 N. Bj'f8rgo:  800 1536. Makt og avmakt , i Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 1, 1995 K. Helle:  Olavskirken 1250 1350   sognekirke og kongelig kapell , i S. I. Langhelle og B. Lindanger (red.): Kongskyrkje ved Nordvegen, 1999 d.s.:  Opptakten til de nordiske unioner i senmiddelalderen , i Forum Medievale 4, 2002, s. 3 31 Portretter m.m. Portretthode (stein) av ukjent kunstner, etter 1272, i koret, Stavanger domkirke Portrett (illuminert initial, helfigur) i Magnus Lagab'f8tes Landslov (Codex Hardenbergianus), 1274, i Det kgl. Bibliotek, K'f8benhavn (Gl. Kgl. Saml. 1154 fol.); gjengitt i ANH, bd. 3, 1995, s. 184 Avtrykk av Magnus Lagab'f8tes kongssegl finnes p'e5 en rekke dokumenter, bl.a.p'e5 kongens vernebrev til kannikene i Nidaros 1265, i RA, Oslo; gjengitt i ANH, bd. 3, 1995, s. 174 Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te): Magnus Lagab'f8te (Magnus VI) (f'f8dt 1. mai 1238, d'f8d 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden 1263   1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk s'f8nnene Eirik og H'e5kon, begge konger. Magnus var s'f8nn av kong H'e5kon H'e5konsson og Margrete Skuledatter. Magnus fikk kongsnavn allerede i 1257 og hadde regjert sammen med faren i flere 'e5r da kong H'e5kon la ut p'e5 et storstilt krigstokt mot Skottland, men som endte i ulykke, b'e5de for krigen og for kongen. H'e5kon d'f8de p'e5 Orkn'f8yene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge ved farens d'f8d kom det intet brudd i den politiske kontinuiteten, og han ble kronet i 1261. Magnus var en m'e5lbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold. Innhold [skjul] 1 Ny utenrikspolitikk 2 ŦLovforbedrerenŧ 3 Hindringer i Norden 4 Nyvinninger 5 Magnus d'f8r 6 Stamtavle 7 Eksterne lenker Ny utenrikspolitikk [rediger] Kong Magnus br'f8t med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 (se Perth-traktaten) oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besittelsene og avga 'f8ya Man i Irskesj'f8en og Suder'f8yene (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling og mot en 'e5rlig avgift p'e5 100 mark (som skottene snart unnlot 'e5 betale). Som motytelser for de norske innr'f8mmelsene ble det norskeherred'f8mmet over Orkn��yene og Hjaltland (Shetland) anerkjent av Skottland. Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel. Under kong Magnus' styre holdt det politiske forholdet til England seg godt mens forholdet til Skottland var mer tvetydig ettersom det skotske riksstyret etter 1270 ikke oppfylte de betalinger de etter Perth-traktaten hadde forpliktet seg til, men Magnus unnlot 'e5 presse p'e5, og p'e5 slutten av hans liv, kort tid f'f8r 1280, 'f8nsket han 'e5 bedre forholdet. Ekteskapet mellom hans s'f8nn og tronarving Eirik og datteren til kong Alexander III, Margareta, var f'f8rste steg. ŦLovforbedrerenŧ [rediger] Side fra Magnus Lagab'f8te's landslov. Eksemplar fra ca.1590. Med tillatelse fra Riksarkivet.Tilnavnet ŦLagab'f8teŧ, det vil si ŦLovforbedrerenŧ,fikk han fordi han Ŧb'f8tteŧ p'e5 lovene i Norge. F'f8rst reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt p'e5 tingene i 'e5rene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Den ble ogs'e5 tillempet for Island og F'e6r'f8yene. Adelen, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter n'f8ye definert i Hirdskr'e5en. De 'f8verste klasser innen hirden, lendmenn og skutilsveiner, fikk etter europeisk m'f8nster titlene baron og ridder. Landsloven var den f'f8rste av sitt slag i Norden, og Norge ble dermed det andre landet i Europa, etter Kastilla (Castilla), med en lov som gjaldt for hele riket. Tidligere hadde hver landsdel hatt hver sin landskapslov. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Magnus ogs'e5 skulle gripe inn p'e5 kirkens omr'e5de og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom nasjonen p'e5 den ene side og kirkens egenr'e5dighet p'e5 den andre siden, som imidlertid endte med et forlik og et kompromiss, kalt ŦS'e6ttargjerdenŧ, i T'f8nsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i 'e5 sikre kirken et betydelig skattefradrag og st'f8rre juridiske privilegier. Hindringer i Norden [rediger] Til tross for stabiliseringspolitikken i vest og innad i riket var forholdet til de nordiske naboland mer problematisk. Det ul'f8ste sp'f8rsm'e5let om Plogpenningsd'f8trenes arv holdt seg, men en pragmatisk konge av Magnus' st'f8pning styrte riket trygt fra krig med Danmark. P'e5 1270-tallet fors'f8kte han 'e5 megle i tronstriden i Sverige, men vant ikke fram. Nordtyske handelsbyer var misforn'f8yde med at Byloven av 1276 behandlet utlendinger p'e5 lik linje med nordmenn. Magnus styrte igjen inn i et kompromiss som tillot gjestende handelsmenn en viss form for immunitet iNorge fra 1278. Nyvinninger [rediger] Med den aktive utenrikspolitikken som Magnus f'f8rte, ble det for f'f8rste gang bygget opp et norsk diplomatisk apparat med sendebud og brevveksling og gaver tilutenlandske fyrster og kongehus. Diplomatiet f'f8rte til framveksten av en gruppe spr'e5kmektige og skrivef'f8re menn. En viktig person her ble Lodin Lepp. Han reformerte den tradisjonelle leidangen ved 'e5 bygge ut en profesjonell h'e6r som i antall besto av 1200 mann. Styrken var ikke st'e5ende, men var en hurtigmobiliserende enhet. I en krigssituasjon ville antallet v'e6re st'f8rre. Bruken av en elitestyrke f'f8rte ogs'e5 til at en ny sosial klasse av v'e5penf'f8re menn oppstod. Magnus d'f8r [rediger] I mai 1280 d'f8r den store reformatoren i Norge, 42 'e5r gammel. Tronf'f8lgeren er Eirik Magnusson, kun 12 'e5r gammel. Magnus Lagab'f8tes d'f8d ble, som ved faren H'e5kon H'e5konssons d'f8d, et vendepunkt for den norske politikken b'e5de innad og utad i riket -------------------- Konge av Norge 1263 - 1280. Magnus fikk kongenavn i 1257 og ble kronet i 1261. Han ble regjerende monark etter farens d'f8d i 1263. Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. I landsloven ble det innf'f8rt at riket ikke m'e5tte deles og at det skulle g'e5 i arv til den eldste ektef'f8dte s'f8nn. Han var fredelig, elsket prakt og innf'f8rte flere utenlandske skikker ved hirden. Kj'f8pmennene i de nordtyske byer fikk store rettigheter til skade for landet. Overfor geistligheten var han ettergivende. Etter en trefning mot skottene i 1263, trakk Magnus' far, kong H'e5kon IV, fl'e5tentilbake til Orkn'f8yene for vinteren. Der ble han syk og d'f8de i Kirkjuv'e5g (Kirkwall) like f'f8r jul i 1263. Hjemme i Norge satt den allerede hyllete og kronete kong Magnus VI H'e5konsson, og verken han eller r'e5dskretsen rundt ham var 'f8yensynlig villige til 'e5 fortsette krigf'f8ringen mot skottene. En n'f8ktern vurdering av den milit'e6r-politiske situasjonen tilsa at det norske lederskapet burde s'f8ke 'e5 oppn'e5 en avtale med den skotske kongen. Nordmennenes fors'f8k p'e5 'e5 avskrekke skottene gjennom fl'e5temakt hadde sl'e5tt feil, og andre milit'e6re muligheter hadde ikke nordmennene i den aktuelle situasjonen. Da den lokale befolkningen viste seg lite villig til 'e5 yte nordmennene milit'e6rhjelp, ble muligheten alvorlig svekket for de norske lederne til 'e5 hevde norsk overh'f8yhet i omr'e5det. Dessuten presset den engelske kongen p'e5 for en fred mellom Norge og Skottland, ettersom de 'f8konomiske forbindelsene mellom Norge og England hadde lidd under krigen. Forhandlinger ble derfor innledet mellom Norge og Skottland, og endte med avtalen i den dav'e6rende fremste skotske kongeresidensbyen Perth i 1266. Her avsto den norske kongen Man og Sudr'f8yene til den skotske kongen, mot at sistnevnte anerkjente den norske kongens herred'f8mme over Orkn'f8yene og Hjaltland. Bisped'f8mmet som Sudr'f8yene og Man utgjorde, skulle imidlertid fremdeles lyde under erkebiskopen i Nidaros. Skottene betalte en engangsavgift, og i tillegg lovte de den norske kongen en 'e5rlig avgift. Den regelmessige betalingen av denne avgiften opph'f8rte etter f'e5 'e5r uten at det f'f8rte til 'e5pen konflikt mellom det norske og det skotske konged'f8mmet. Tvert imot ble de politiske b'e5ndene mellom dem styrket p'e5 tradisjonelt vis da den norske tronf'f8lgeren Eirik Magnusson i 1280 ble gift med den skotske prinsessen Margreta. Deres 6-'e5rige datter, Margreta, ble anerkjent som skotsk dronning da den skotske tronen sto ledig i 1291. Samtidig ble det avtalt giftem'e5l mellom den norske prinsessen og den engelske tronarvingen. Hele avtaleverket falt imidlertid i grus da den vesle jenta d'f8de p'e5 overfarten til Skottland. De norske initiativene i Skottland gikk senere stort sett ut p'e5 'e5 fremme krav om innbetaling av 'e5rsavgiften for Sudr'f8yene, i tillegg til ulike 'f8konomiske krav som den norske kongen hevdet i samband med at Margreta var blitt anerkjent som skotsk dronning. Bortsett fra at kong Eirik giftet seg andre gang med en s'f8nnedatter av en skotsk tronkandidat, betydde denne norske politikken overfor Skottland lite p'e5 lang sikt. Avtalen i Perth var enmerkestein for den norske kongemaktens kontroll i vest. Fra en konkurrerende makt fikk kongen garantier om herred'f8mme over viktige omr'e5der, samtidig som han m'e5tte avst'e5 fra noen omr'e5der. S'e5 lenge ikke andre krefter utfordret ham, som p'e5 Gr'f8nland og Island, evnet den norske kongen 'e5 hevde overh'f8yhet over oversj'f8iske omr'e5der. Hvis han m'e5tte bekjempe andre fyrster derimot, hadde hendelsene i siste halvdel av 1200-tallet avsl'f8rt at den norske kongemakten ikke hadde milit'e6re ressurser eller andre ressurser til 'e5 hevde overh'f8yhet, og s'e6rlig gjaldt dette n'e5r rivalene befant seg geografisk n'e6rmere de omstridte omr'e5dene, slik tilfellet var med den skotske kongen. N'e5r heller ikke den lokale befolkningen med h'f8vdingene i spissen sluttet opp om den norskekongen, ble det n'e6rmest umulig 'e5 opprettholde norsk kontroll. Like fullt hadde nordmennene greid 'e5 bevare herred'f8mmet over Orkn'f8yene. Sammen med islendingers og gr'f8nlendingers hylling av den norske kongen som sin herre, innebar avtalen med skottene at den norske kongemaktens vesterhavsvelde ble konsolidert. Skattlandssystemet p'e5 slutten av 1200-tallet kan best beskrives som resultatet av et flere hundre 'e5rs forhold mellom den norske kongen og innbyggerne i omr'e5det der det ytre landn'e5met hadde funnet sted. P'e5 grunn av oppfatningen om en felles fortid ble innbyggerne i de gamle norske utbygdene oppfattet som kongens potensielle eller reelle unders'e5tter. Det norske skattlandssystemet var basert p'e5 tradisjon, lov, rett og gjensidighet, og ivaretok s'e5 vel kongemaktens som det lokale aristokratiets interesser. Men konged'f8mmet hadde ikke bare interesse av omr'e5der over havet i vest. Ogs'e5 fastlandsterritoriet fors'f8kte nordmennene 'e5 utvide. Den norske kongen regjerte ikke bare over Norge og nordmenn. I Landsloven fra 1274 het det at bare 'e9n person skulle Ŧv'e6re konge over alt Norges kongevelde, b'e5de innenlands og likes'e5 (over) skattlandeneŧ. Leidangsplikten ble i samme lov sl'e5tt fast til ogs'e5 'e5 gjelde skattlandene. P'e5 tross av at lovgiving og de politisk-institusjonelle rammene mellom konge og unders'e5tter varierte innenfor dette veldet, kommer det klart frem flere steder i loven at ut fra det vi kan kalle datidens statsrettslige forestillinger, utgjorde det geografiske omr'e5det Norge og skattlandene en enhet overfor omverdenen. Det samlende kriteriet var at hele befolkningen var underlagt den norske kongens riksstyre (Ŧr'edkissti'f3rn). Landsloven slo fast den norske kongens velde p'e5 slutten av 1200-tallet. Hovedterritoriet i dette veldet, Norge, var imidlertid ikke en fast st'f8rrelse. Den norske kongemakten var interessert i 'e5 utvide Norge, eventuelt bruke omr'e5det som utgangspunkt for 'e5 legge nye omr'e5der under seg. Konkurrentene i denne ekspansjonspolitikken fantes i s'f8r, den danske kongemakten, i 'f8st, den svenske, og i nord, det russiske storfyrsted'f8mmet i Novgorod, som hadde Karelen under seg.Trolig hadde norske konger helt siden Harald Gr'e5fells tid gjort krav p'e5 finneskatt og kontroll med vareproduksjon og handel i h'e5l'f8ygjarlenes gamle interesseomr'e5de, som strakte seg helt fra Namdalen til Kvitsj'f8en. Kong Harald og de n'e6rmeste ettermennene engasjerte seg i handels- og herjingsferder til Kvitsj'f8en, enten de selv deltok eller de bare bidro med kapital. Sannsynligvis fraOlav Haraldssons tid hadde den norske kongen dessuten forbeholdt seg retten til oppkj'f8p av Ŧall klovareŧ, det vil si pelsverk, nord for Namdalen. Med utgangspunkt i en rettarbot fra kongene Sigurd, 'd8ystein og Olav Magnuss'f8nner, mener mange at dette m'e5 ha v'e6rt et kongelig regale alt i Olav Haraldssons regjeringstid. S'e5 langt 'f8st som til Kolahalv'f8ya strakk imidlertid det norske konged'f8mmet seg ikke. Kongens m'e5l var 'e5 hevde retten til 'e5 handle med og ta skatt av samene, den folkegruppe som dominerte Finnmarka. I vid betydning omfattet Finnmarka ogs'e5 det store omr'e5det fra Malangen til Kolahalv'f8ya i tillegg til det vidstrakte skogslandet som i dag ligger innenfor de svenske lappmarkene, men som da var bosatt av samene. Skattekravet i denne perioden gjorde imidlertid ikke samene til den norske kongens unders��tter p'e5 linje med nordmenn. For 'e5 styrke innenlandsk kontroll og fortjeneste p'e5 eksporthandelen innskrenket det norske riksstyret handelsretten for utlendinger i 1282. Reaksjonen p'e5 dette var et forbund mellom tyske 'f8stersj'f8- og nordsj'f8byer, f'f8rst og fremst L'fcbeck og de andre opprinnelige s'e5kalte vendiske byene Rostock, Wismarog Stralsund, sammen med territorialfyrster i omr'e5det. Den danske kongen sluttet seg ogs'e5 til. Det ble innf'f8rt blokade av Norge, og landet var tvunget til 'e5 s'f8ke fredsforhandlinger. Den svenske kongen meklet frem en forliksdom i Kalmar der Norge ble p'e5lagt 'e5 betale en dr'f8y erstatning og ellers likestille utenlandske kj'f8pmenn med innenlandske n'e5r det gjaldt handel i norske byerog markedsplasser. I en norsk rettarbot fra 1294 ble dette stadfestet samtidig som utenlandske kj'f8pmenn fikk forbud mot 'e5 seile nord for Bergen. Alliansen fra 1280-'e5rene avsl'f8rte at de nordtyske byene allerede p'e5 denne tiden kunne slutte seg sammen for 'e5 fremme sine 'f8konomiske interesser. Den blir sett p'e5 som en viktig milep'e6l p'e5 veien mot det forbundet som kom til 'e5 'f8ve s'e5 stor innflytelse i Norden i senmiddelalderen: Hansaforbundet. En gang mellom 1268 og 1282, kanskje i 1273, fastsatte visstnok en norsk-svensk kommisjon en grense mellom de to konged'f8mmene i det tilst'f8tende landskap fra G'f6taelv i s'f8r til norsk Jemtland og svensk 'c5ngermanland i nord. Det var imidlertid ikke en grensetrekking i moderne forstand. Det som ble gjort, var 'e5 peke ut punkter i terrenget som, dersom de ikke var naturlige grensemerker som vassdrag, ble merket med steiner, p'e5ler eller liknende. Den urolige situasjonen i Danmark ga den norske kongen spillerom for 'e5 ekspandere p'e5 den danske kongemaktens bekostning. Det n'e6rliggende m'e5let var Halland, det dav��rende nordligste grenselandskapet for det danske konged'f8mmet. En eventuell kontroll med Halland ville gi fordeler for den norske kongen utover det 'e5 oppn'e5 kontroll over et nytt omr'e5de. Omr'e5dene rundt Kattegat og 'd8resund fikk 'f8kende 'f8konomisk betydning i perioden. Det skyldtes sildefisket ved kysten av B'e5huslen og Sk'e5ne, det store internasjonale markedet i sistnevnte omr'e5de og den voksende handelssj'f8farten mellom Nordsj'f8en og 'd8stersj'f8en. En viktig del i dette bildet var ogs'e5 den stadig sterkere rollen som nordtyske omr'e5der spilte i nordisk handel, ikke minst L'fcbeck. Det var politiske, strategiske og 'f8konomiske grunner til den norske kongemaktens ekspansjonsvilje i regionen, og det langsiktige m'e5let kan ha v'e6rt Sk'e5ne. Kontroll over hele eller deler av denne regionen kunne gi inntekter. Den norske kongemakten p'e5la for eksempel utf'f8rselstoll for fangsten til utlendinger som deltok i fisket i B'e5huslen. Ogs'e5 svenskene ville imidlertid ha et ord med i laget. Frem til midten av 1200-tallet grenset det norske og det danske konged'f8mmet til hverandre gjennom B'e5huslen og Halland. Mellom disse landskapene oppn'e5dde da de svenske makthaverne kontroll med et lite omr��de som ga dem kontakt med havet. Dermed hadde den svenske byen L'f6d'f6se, som l'e5 et stykke opp i landet langs G'f6taelv, f'e5tt en utskipingshavn. For svenskene gjaldt det 'e5 trygge og helst utvide denne korridoren mot vest - og p'e5 lang sikt endte denne politikken med at b'e5de B'e5huslen og Halland ble svenske omr'e5der - men f'f8rst og fremst 'e5 hindre at verken nordmenn eller dansker ble for mektige i omr'e5det. Den svenske riksstyreren Birger jarl ville for eksempel ikke la kong H'e5kon H'e5konsson f'e5 kontroll over Halland og dermed beherske omr'e5dene p'e5 begge sidene av den svenske korridoren i vest. Jarlen opptr'e5dte derfor som mekler mellomden norske og danske kongen, der han if'f8lge den partiske H'e5konssagaen Ŧhelte vel mye til danskekongens sideŧ. Den norske ledelsen styrket n'e6rv'e6ret i omr'e5det ved 'e5 bygge ut Marstrand og anlegge en borg, Ragnhildsholm, ved s'f8rgrensen for kongeriket. Overfor Danmark brukte den norske kongen dessuten v'e5penmakt som ren styrkedemonstrasjon ved forhandlingsm'f8ter, ogs'e5 i milit'e6re operasjoner i den danske kongens rike. Typisk var det som skjedde i 1250-'e5rene. Da den danske kongen ikke var villig til 'e5 pantsette Halland til den norske kongen for en del av en skadeerstatning,sendte kong H'e5kon leidangsfl'e5ten sin til Halland med ordre om at troppene skulle Ŧherje landet og 'f8delegge b'e5de med ild og v'e5penŧ, slik det heter i H'e5konssagaen. Skal en tro den samme sagaen, dro nordmennene Ŧgjennom landet og drepte folk og brente bygder hvor de komŧ. Da h'e6rferden var over, delte troppene h'e6rfanget mellom seg etter kongens r'e5d, helt i tr'e5d med datidens milit'e6re kodeks. Felttoget var ment som et anslag mot den danske kongens interesser, samtidig som det betydde gevinstmuligheter for de norske troppene. Dessuten oppfylte kong H'e5kon gjennom felttogetogs'e5 'e9n av sine viktigste oppgaver som konge, nemlig 'e5 f'f8re mennene sine i krig. St'f8rre kontroll enn i 1250-'e5rene fikk aldri H'e5kon IV. Kongen slo imidlertid inn p'e5 en ny vei for 'e5 vinne innflytelse i Danmark. Han inngikk forlik og allierte seg med danskekongen og fikk s'f8nnen Magnus gift med en dansk kongedatter, Ingeborg. Samtidig ble den svenske kongen gift med en s'f8ster avIngeborg. Slik fikk b'e5de den norske og den svenske kongemakten mer direkte interesser i Danmark ettersom de to danske kongsd'f8trene var arvinger til et stort gods etter den avd'f8de faren, kong Erik Plogpenning (1241-50). Ved siden av de rent 'f8konomiske interessene som l'e5 i dette arvesp'f8rsm'e5let, innebar ekteskapene politiske muligheter. Arvesp'f8rsm'e5let forble ul'f8st gjennom mange 'e5r og var derfor en kime til spenning mellom Norge og Danmark i lang tid. Situasjonen ble tilspisset i 1286 da den danske kongen Erik Klipping (1259-86) ble myrdet. En gruppe opposisjonelle danske stormenn ble, med rette eller urette, d'f8mt for drapet. De s'f8kte og fant st'f8tte hos den norske kongen og allierte seg med ham. En av disse stormennene var greven over Nord-Halland, og ved hjelp av norsk st'f8tte etablerte de danske fredl'f8se stormennene seg i det landskapet. Dermed ble omr'e5det unndratt den danske kongens kontroll og kom i stedet under den norske kronen. Gjennom alliansen medde danske stormennene oppn'e5dde dermed det norske konged'f8mmet en kontroll over den nordlige delen av Halland, som det tidligere ikke hadde hatt. Borger ble bygd p'e5 territoriet, og omr'e5det var utgangspunkt for fremst'f8t mot den danske kongen og hans tilhengere, b'e5de fra de danske fredl'f8ses og fra norsk side. Dessuten 'f8kte kontrollen og innflytelsen over skipsfarten til og fra Nordsj'f8en. Etter flere 'e5rs krigf'f8ring ble det i 1295 inng'e5tt en v'e5penstillstand som var fordelaktig b'e5de for nordmennene og for de danske fredl'f8se. Den neste store nordiske styrkepr'f8ven kom ide to f'f8rste ti'e5rene av 1300-tallet. Problemet med underhold for br'f8dre av en regjerende konge ble i alle de tre nordiske rikene oftest s'f8kt l'f8st gjennom 'e5 tildele dem deler av kongeriket, gjerne i form av hertugd'f8mmer. Formelt var kongen den 'f8verste herren og hertugene hans vasaller. I praksis fikk imidlertid en hertug fulle kongelige rettigheter innen territoriet sitt, og det gjorde ham i stand til 'e5 konsolidere og eventuelt bygge ut maktposisjonen sin. Og ut fra samtidens maktstrukturer var det ingen selvf'f8lge at en konge kunne tukte en egenmektig hertug. Hertuger og andre fyrster av dynastiet kunne derfor i realiteten v'e6re tiln'e6rmet uavhengig av kongen. Fra midten av 1280-tallet av var Norge delt mellom Magnus Lagab'f8tes s'f8nner, kong Eirik II og hertug H'e5kon. Hertugen opptr'e5dte dessuten som tiln'e6rmet likeverdig partner med kongen i utenrikspolitikken. Det kom aldri til konflikt mellom kong Eirik og hertug H'e5kon, noe som sto i kontrast til forholdet mellom konger og hertuger i de to andre nordiske rikene. I Danmark gikk den s'f8rligste delen av konged'f8mmet, S'f8nderjylland, gradvis tapt for kongemakten og ble i stedet langt p'e5 vei et selvstendig fyrsted'f8mme under en sidegren av kongehuset. I Sverige hadde kong Magnus Birgersson Ladul'e5s (1275-90) i sin tid fordrevet den eldre broren fra tronen. Da han selv fikk flere s'f8nner, visste derfor Magnus Ladul'e5s av egen erfaring at dynastiet rommet en latent tronkonflikt, som kunne eksplodere kanskje alt i hans levetid og i hvert fall etter hans d'f8d. Den svenske kongen grep derfor til datidens vanlige tiltak for 'e5 forebygge en mulig slik konflikt. Han fikk sin eldste s'f8nn, Birger, valgt til konge alt i sin egen levetid for 'e5 sikre s'f8nnens fremtidige konged'f8mme overforbr'f8dre og andre mulige utfordrere. Dessuten var det et relativt utilsl'f8rt fremst'f8t for arvekonged'f8mmet fra den regjerende kongens side. Samtidig med at Birger ble valgt til konge og farens etterf'f8lger, fikk broren Erik hertugtittel. Den samme rangen fikk senere en tredje s'f8nn, Valdemar. Kong Magnus' tiltak for 'e5 opprettholde freden i riket skulle imidlertid vise seg for svake til 'e5 temme de innebygde maktpolitiske spenningene i det svenske riket. F'e5 'e5r etter at de tre br'f8drene var blitt myndige, br'f8t det ut en 'e5pen konflikt om herred'f8mmet i det svenske riket da de to svenske hertugene, med Erik som leder, gjorde oppr'f8r mot broren kong Birger (1290-1318). Oppr'f8ret innledet flere 'e5rs blodig og bitter konflikt i Sverige. Det svenske topparistokratiet grupperte seg rundt henholdsvis kongen og de to hertugene, men ogs'e5 nabomaktene ble trukket inn. Konfliktene i Sverige skulle f'e5 store ringvirkninger for hele Norden. Selv om alliansene som vanlig skiftet, er det mulig 'e5 trekke frem hovedlinjene i allianstrukturene. De grunnleggende motivene for valg av alliansepartner var 'f8nske om kontroll over landomr'e5der og menn, foruten at selve tronf'f8lgesp'f8rsm'e5let i alle tre rikene fikk 'f8kende betydning i l'f8pet av striden. I Magnus Ladul'e5s' regjeringstid ble det gjennom ekteskapsavtaler mellom det svenske og det danske kongehuset smidd en allianse som kom til 'e5 vare rundt tjue 'e5r, en uvanlig lang periode i denne sammenheng. Den svensk-danske forst'e5elsen isolerte til en viss grad den norske kongen og tvang ham til 'e5 st'f8tte opposisjonelle stormenn, ikke bare i Danmark, men ogs'e5 i Sverige dersom han skulle n'e5 m'e5lene sine i den nordiske politikken. Det viktigste var fremdeles 'e5 sikre Halland for den norske kronen. Mensdet fremdeles var fred mellom ham og br'f8drene, hadde kong Birger Magnusson i Sverige brutt med det svenske riksstyrets lange pro-danske linje og i stedet inng'e5tt en freds- og forbundstraktat med kong H'e5kon. En viktig del i avtalen var at hertug Erik Magnusson ble forlovet med H'e5kon V's datter Ingeborg. Da striden mellom konge og hertuger br'f8t ut i Sverige, s'e5 kong H'e5kon og r'e5dgiverne hans seg imidlertid best tjent med 'e5 st'f8tte hertugene. Og s'e5 lenge den norske kongen ikke var villig til 'e5 oppgi alliansen med hertugene, var kong Birger tvunget til 'e5 s'f8ke st'f8tte hos sin danske svoger, kong Erik Menved (1286-1319). Bak den danske kongens valg av alliansepartner l'e5 'f8nsket om 'e5 vinne kontrollen tilbake over Nord-Halland og 'e5 knekke de opposisjonelle danskestormennene som var alliert med den norske kongen. Kong Erik f'f8rte samtidig en m'e5lbevisst politikk for 'e5 utvide maktomr'e5det sitt 'f8stover langs 'd8stersj'f8en. Som alltid i perioden, var et viktig middel i en slik politikk 'e5 knytte fyrster og stormenn i omr'e5det til seg som vasaller. Erik Menveds politikk f'f8rte derfor til at ogs'e5 enkelte nordtyske fyrster, som greven av Holstein og fyrsten av Mecklenburg, ble involvert i den nordiske striden. Dette engasjementet skulle f'e5 langsiktige virkninger p'e5 nordisk politikk. Fra dansk historikerhold har det dessuten v'e6rt hevdet atErik Menved i tillegg arbeidet for 'e5 samle alle de tre nordiske kronene under ett dynasti. Kong Erik hadde ingen s'f8nn som kunne f'f8lge etter ham p'e5 tronen. For 'e5 hindre at hans intrigante bror, hertug Kristoffer, skulle bestige den danske tronen etter ham, presset den danske kongen p'e5 for et ekteskap mellom kong Birgers s'f8nn Magnus og H'e5kon V's eldstef'f8dte datter Ingeborg. Et ekteskap mellom disse to kunne gi avkom som var mulige tronpretendenter til alle de tre nordiske tronene. For Norges del var det i den forbindelse avgj'f8rende at ogs'e5 kong H'e5kon, ikke bare den danske kong Erik, var s'f8nnel'f8s. Endringen av den norske tronf'f8lgeloven i 1302 til fordel for datters'f8nner av kongen, avsl'f8rer at kong H'e5kon og kretsen rundt ham p'e5 dette tidspunkt vurderte det som en realistisk mulighet at den norske kongen ikke ville f'e5 en s'f8nn som tronarving. Og trolovingene for den vesle Ingeborg H'e5konsdatter skiftet i tr'e5d med farens allianser; hun ble i tur og orden forlovet med b'e5de hertug Erik og kong Birgers s'f8nn. H'e5kon V og hans menn var alts'e5 klar over hvilke interesser som sto p'e5 spill i valget av ektefelle til kongens d'f8tre. Den viktigste 'e5rsaken til at kong H'e5kon V flere ganger br'f8t med hertugene og n'e6rmet seg motpartiet, var 'e5penbart at han inns'e5 at hertug Erik drev sitt eget spill, uavhengig av interessene til den norske kongen. Hertugen ser ut til 'e5 ha hatt den svenske og den norske tronen som m'e5l, med broren Valdemar som lojal st'f8ttespiller. For 'e5 sikre lojaliteten fra hertug Eriks side brukte kong H'e5kon datidens viktigste middel i den forbindelse: tildeling av land og borger. Hertugen fikk tildelt den s'f8rligste delen av B'e5huslen som len i tillegg til Nord-Halland, det sistnevnte landskapet hadde kong H'e5kons danske st'f8ttespiller v'e6rt tvunget til 'e5 overlate til den norske kongen p'e5 grunn av danske angrep. Hertug Erik fikk dessuten gjennom riksdelinger i Sverige kontrollen over de svenske landskapene som grenset til hans norsk-danske besittelser. Dette mellomnordisk riket ble en ypperlig base for hertugens h'f8ye politiske spill. En viktig 'e5rsak til hertugens suksess var dessuten at en s'e5 stor del av de svenske stormennene sluttet opp om hertugpartiet, noe som utvilsomt skyldtes at hertug Erik fremsto som den dyktigste av de nordiske fyrstene i maktkampen. Ogs'e5 enkeltenorske stormenn sluttet seg til hertug Erik i de periodene han var i konflikt med kong H'e5kon. Datidens politiske mekanismer bidro dermed til at en opprinnelig innenlandsk kamp om den svenske troneni begynnelsen av 1300-tallet hadde utviklet seg til en strid mellom en dansk-svensk og en norsk-svensk allianse om herred'f8mme i Norden p'e5 lengre sikt. Etter en del frem og tilbake ble allianseb'e5ndene mellom H'e5kon V og hertugene Erik og Valdemar bekreftet i 1312 ved at hertug Erik ble gift med Ingeborg H'e5konsdatter, mens broren Valdemar fikk Eirik II's datter, som ogs'e5 het Ingeborg. P'e5 dette tidspunktet ser det ut til at de norske styresmaktene hadde sl'e5tt inn p'e5 en mer forsiktig utenrikspolitikk i Norden. Hertug Erik hadde avsl'f8rt seg som en up'e5litelig alliansepartner, og uten lojale, mektige st'f8ttespillere i de andre nordiske rikene manglet nordmennene tilstrekkelig milit'e6re ressurser til 'e5 fortsette den aggressive politikken overfor nabolandene. Resten av sinregjeringstid fors'f8kte H'e5kon V 'f8yensynlig 'e5 kombinere dynastiets interesser i sp'f8rsm'e5let om tronf'f8lgen i landet, spesielt da datters'f8nnen Magnus ble f'f8dt i 1316, med et m'e5l om ���� verne rikets politiske interesser i de utenrikspolitiske brottsj'f8ene som den nordiske politikken skapte. Den nordiske politiske scenen p'e5 1310-tallet gjorde det imidlertid umulig for Norge 'e5isolere seg fra utviklingen i Sverige og Danmark. Til det var de tre rikene blitt for mye vevd inn i hverandre dynastisk og politisk. Striden i Sverige endte ikke f'f8r hertugene Erik og Valdemar sultet ihjel i kong Birgers fangenskap i 1318 og Birger selv to 'e5r senere d'f8de i landflyktighet i Danmark etter 'e5 ha blitt fordrevet av hertugpartiet innen det svenske aristokratiet. B'e5de kong H'e5kon i Norge og kong Erik i Danmark var d'f8de 'e5ret f'f8r. For 'e5 fylle det maktvakuumet som var oppst'e5tt, og slik sikre posisjonen sin i det svenske riket, valgte hertug Eriks svenske stormannstilhengere den norske tronarvingen Magnus Eriksson til svensk konge i 1319. Svenskene valgte den tre'e5rige Magnus Eriksson vel vitende om at de dermed ogs'e5 valgte kongefellesskap med nordmennene, men det l'e5 ingen aktive unionsbestrebelser bak svenskenes handlem'e5te. Situasjonen som 'e5pnet for det norsk-svenske kongefellesskapet var en frukt av foreg'e5ende 'e5rs nordiske politikk, men valget i Sverige ble foretatt for 'e5 l'f8se et innenlandsk styringsproblem. Fra norsk side var det lite en kunne gj'f8re for 'e5 hindre at den norske tronarvingen ble satt p'e5 den svenske tronen. B'e5de kong H'e5kon og stormennene i Norge s'f8kte imidlertid 'e5 sikre interessene sine overfor det kommende kongefellesskapet de inns'e5 ville komme da kong Birger led nederlag i Sverige. P'e5 kongens d'f8dsleie i slutten av april 1319 utstedte 'e5tte av kong H'e5kons n'e6rmeste r'e5dgivere en erkl'e6ring der de lovte 'e5 overholde kongens bestemmelser om kongearv og riksstyre med mer, 'e5 st'e5 sammentil styrke for riket og dets rette arving, og ikke 'e5 dra inn utlendinger til 'e5 ha slott, sysler eller annen myndighet over den norske kongens unders'e5tter. Norske historikere har gjennomg'e5endevillet se en p'e5 rikets vegne bekymret kong H��kon som initiativtaker til kunngj'f8ringen fra de 'e5tte r'e5dgiverne. Brevet har ogs'e5 v'e6rt oppfattet som utslag av en mer isolasjonistisk linje i norsk utenrikspolitikk p'e5 1310-tallet, ikke minst forbudet mot utlendinger i norske ombud. Et slikt krav var imidlertid ikke noe s'e6rnorsk fenomen i samtiden, men et levende program for de innenlandske stormennene i alle de tre nordiske rikene, ja, for alt innenlandsk aristokrati i datidens Europa. Innenlandske stormenn bekjempet kongens bruk av utlendinger i riksstyret av frykt for 'e5 bliskj'f8vet til side av personer som ikke delte deres grunnleggende interesser, men i stedet var redskaper for en egenmektig kongemakt. B'e5de den danske og den svenske kongen brukte i utstrakt grad utlendinger som r'e5dgivere og i andre tjenester, noe heller ikke den norske kongen var fremmed for. Punktet om utlendinger i kunngj'f8ringen fra april 1319 m'e5 derfor i f'f8rst rekke ha v'e6rt f'f8rt frem av de 'e5tte stormennene p'e5 egne og sine standsfellers vegne. Kong H'e5kon kan ha v'e6rt redd for at stormennene ikke ville anerkjenne datters'f8nnen Magnus som norsk konge, fordi de fryktet for at kongefellesskapet med Sverige ville f'f8re til at utenlandske stormenn kom inn i norsk riksstyre, f'f8rst og fremst svensker, men - p'e5 bakgrunn av svenske kongers og hertugens forvaltningspraksis - dernest tyskere. Forbudet kan derfor prim'e6rt ha v'e6rt en konsesjon til det norske aristokratiet for at de skulle slutte opp om kong H'e5kons dynastiske politikk. Samme motiv l'e5 sannsynligvisbak hos kongen da han avkrevde hertug Erik et tilsvarende l'f8fte i den endelige avtalen mellom dem i 1310. Da H'e5kon V d'f8de 08.05.1319, sluknet Sverre'e6tten p'e5 mannssiden. Tronarvingen var tre'e5r og befant seg utenfor landets grenser. Det var derfor de verdslige stormennene som alene m'e5tte f'f8re den norske riksskuta inn i en ny og ukjent situasjon. De norske og svenske stormennene somm'f8ttes til forhandlinger om det politiske fellesskapet i Oslo forsommeren 1319, hadde en vanskelig oppgave foran seg. Ingen av landenes politisk-institusjonelle system, det vi med et moderne ord kan kalle Ŧkonstitusjonŧ, hadde regler for hvordan kongefellesskap med et annet land skulle fungere i praksis. Resultatet ble en avtale som skulle gjelde s'e5 lenge kongen var umyndig. Avtalen viste klart at verken norske eller svenske stormenn 'f8nsket et politisk fellesskap tettere enn n��dvendig. Det var ikke snakk om 'e5 bygge en Ŧunionŧ, men 'e5 fastlegge retningslinjer for hvordan Magnus Eriksson skulle kunne fungere som respektiv norsk og svensk konge. Dette var helt n'f8dvendig i en tid da statsmakten i s'e5 h'f8y grad ble legemliggjort av kongen. Kongen skulle v'e6re det eneste som var felles, men han skulle opptre som henholdsvis norsk eller svensk konge med fast regulerte og like lange opphold i hvert land. De to naborikene lovte dessuten hverandre st'f8tte og hjelp. Etterat nordmenn og svensker var blitt enige i Oslo i slutten av juni 1319, ble den tre'e5rige Magnus Eriksson valgt til svensk konge 8. juli. I august kom den nye kongen til Norge og ble hyllet p'e5 Haugating, det gamle kongehyllingstinget ved T'f8nsberg. Hyllingsstedet signaliserte Oslofjordomr'e5dets 'f8kte politisk betydning som f'f8lge av at kongen ogs'e5 var svensk konge. Magnus ble gravlagt i Franciskanerklosteret i Bergen. Tekst: Tore Nygaard Kilder: Henning Sollied: Kildekritiske unders'f8kelser vedr'f8rende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 131. Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 454; Bind 15, side 173. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 139-141, 148-156. Norsk BiografiskLeksikon, Bind IX (1940), side 36-40. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 349. Mogens Bugge: V'e5re forfedre, nr. 829. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre,side 52. -------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te Magnus Lagab'f8te (Magnus VI) (f'f8dt 1. mai 1238, d'f8d 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden 1263   1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk s'f8nnene Eirik og H'e5kon, begge konger. Magnus var s'f8nn av kong H'e5kon H'e5konsson og Margrete Skuledatter. Magnus fikk kongsnavn allerede i 1257 og hadde regjert sammen med faren i flere 'e5r da kong H'e5kon la ut p'e5 et storstilt krigstokt mot Skottland, men som endte i ulykke, b'e5de for krigen og for kongen. H'e5kon d'f8de p'e5 Orkn'f8yene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge ved farens d'f8d kom det intet brudd i den politiske kontinuiteten, og han ble kronet i 1261. Magnus var en m'e5lbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold................ ................. I mai 1280 d'f8r den store reformatoren i Norge, 42 'e5r gammel. Tronf'f8lgeren er Eirik Magnusson, kun 12 'e5r gammel. Magnus Lagab'f8tes d'f8d ble, som ved faren H'e5kon H'e5konssons d'f8d, et vendepunkt for den norske politikken b'e5de innad og utad i riket. -------------------- Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_H%C3%A5konsson Magnus VI Lagab'f6ter Fr'e5n Wikipedia Hoppa till: navigering, s'f6k Magnus VI:s huvud avbildad i sten. Avbildningen finns i Stavangers domkyrka Magnus VI (H'e5konsson) Lagab'f6ter, Magnus Lagab'f6te, f'f6dd 1 maj 1238, d'f6d 9 maj 1280, kung av Norge fr'e5n december 1263 till sin d��d. Son till H'e5kon IV H'e5konsson. Gift med Ingeborg Eriksdotter 1261. Barn [redigera] * Erik 1268-1299 * H'e5kon 1270-1319 F'f6retr'e4dare: H'e5kon IV H'e5konsson Norska regenter 1263-1280 Eftertr'e4dare: Erik II Magnusson -------------------------------------------------------------------------------- http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Lagab%C3%B8te Magnus Lagab'f8te Fra Wikipedia, den frie encyklopedi G'e5 til: navigasjon, s'f8k Magnus VILagab'f8te Konge av Norge Magnus Lagab'f8te Navn: Magnus H'e5konsson Regjeringstid: 1263   1280 F'f8dt: 1. mai 1238 D'f8d: 9. mai 1280 Foreldre: H'e5kon H'e5konsson Ektefelle‍(r): Ingeborg Eriksdatter Barn: * Eirik * H'e5kon Magnus Lagab'f8te (Magnus VI) (f'f8dt 1. mai 1238, d'f8d 9. mai 1280) var konge av Norge i perioden 1263   1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk s'f8nnene Eirik og H'e5kon, begge konger. Magnus var s'f8nn av kong H'e5kon H'e5konsson og Margrete Skuledatter. Magnus fikk kongsnavn allerede i 1257 og hadde regjert sammen med faren i flere 'e5r da kong H'e5kon la ut p'e5 et storstilt krigstokt mot Skottland, men som endte i ulykke, b'e5de for krigen og for kongen. H'e5kon d'f8de p'e5 Orkn'f8yene 17. desember 1263. Ettersom Magnus allerede var regjerende konge ved farens d'f8d kom det intet brudd i den politiske kontinuiteten, og han ble kronet i 1261. Magnus var en m'e5lbevisst og velutrustet personlighet som tok grep om Norges indre og ytre forhold. Innhold [skjul] * 1 Ny utenrikspolitikk * 2 ŦLovforbedrerenŧ * 3 Hindringer i Norden * 4 Nyvinninger * 5 Magnus d'f8r * 6 Stamtavle * 7 Eksterne lenker Ny utenrikspolitikk [rediger] Kong Magnus br'f8t med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 (se Perth-traktaten) oppga kong Magnus demest fjerntliggende norske besittelsene og avga 'f8ya Man i Irskesj'f8en og Suder'f8yene (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling og mot en 'e5rlig avgift p'e5 100 mark (som skottene snart unnlot 'e5 betale). Som motytelser for de norske innr'f8mmelsene ble det norske herred'f8mmet over Orkn'f8yene og Hjaltland (Shetland) anerkjent av Skottland. Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel. Under kong Magnus' styre holdt det politiske forholdet til England seg godt mens forholdet til Skottland var mer tvetydig ettersom det skotske riksstyret etter 1270 ikke oppfylte de betalinger de etter Perth-traktaten hadde forpliktet seg til, men Magnus unnlot 'e5 presse p'e5, og p'e5 slutten av hans liv, kort tid f'f8r 1280, 'f8nsket han 'e5 bedre forholdet. Ekteskapet mellom hans s'f8nn og tronarving Eirik og datteren til kong Alexander III, Margareta, var f'f8rste steg. ŦLovforbedrerenŧ [rediger] Side fra Magnus Lagab'f8te's landslov. Eksemplar fra ca.1590. Med tillatelse fra Riksarkivet. Tilnavnet ŦLagab'f8teŧ, det vil si ŦLovforbedrerenŧ, fikk han fordi han Ŧb'f8tteŧ p'e5 lovene i Norge. F'f8rst reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt p'e5 tingene i 'e5rene 1274 (Landsloven) og 1276 (Byloven). Den ble ogs'e5 tillempet for Island og F'e6r'f8yene. Adelen, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter n'f8ye definert i Hirdskr'e5en. De 'f8verste klasser innen hirden, lendmenn og skutilsveiner, fikk etter europeisk m'f8nster titlene baron og ridder. Landsloven var den f'f8rste av sitt slag i Norden, og Norge ble dermed det andre landet i Europa, etter Kastilla (Castilla), med en lov som gjaldt for hele riket. Tidligere hadde hver landsdel hatt hver sin landskapslov. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Magnus ogs'e5 skulle gripe inn p'e5 kirkens omr'e5de og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom nasjonen p'e5 den ene side og kirkens egenr'e5dighet p'e5 den andre siden, som imidlertid endte med et forlik og et kompromiss, kalt ŦS'e6ttargjerdenŧ, i T'f8nsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i 'e5 sikre kirken et betydelig skattefradrag og st'f8rre juridiske privilegier. Hindringer i Norden [rediger] Til tross for stabiliseringspolitikken i vest og innad i riket var forholdet til de nordiske naboland mer problematisk. Det ul'f8ste sp'f8rsm'e5let om Plogpenningsd'f8trenes arv holdt seg, men en pragmatisk konge av Magnus' st'f8pning styrte riket trygt fra krig med Danmark. P'e5 1270-tallet fors'f8ktehan 'e5 megle i tronstriden i Sverige, men vant ikke fram. Nordtyske handelsbyer var misforn'f8yde med at Byloven av 1276 behandlet utlendinger p'e5 lik linje med nordmenn. Magnus styrte igjen inn i et kompromiss som tillot gjestende handelsmenn en viss form for immunitet i Norge fra 1278. Nyvinninger [rediger] Med den aktive utenrikspolitikken som Magnus f'f8rte, ble det for f'f8rste gang byggetopp et norsk diplomatisk apparat med sendebud og brevveksling og gaver til utenlandske fyrster og kongehus. Diplomatiet f'f8rte til framveksten av en gruppe spr'e5kmektige og skrivef'f8re menn. En viktig person her ble Lodin Lepp. Han reformerte den tradisjonelle leidangen ved 'e5 bygge ut en profesjonell h'e6r som i antall besto av 1200 mann. Styrken var ikke st'e5ende, men var en hurtigmobiliserende enhet. I en krigssituasjon ville antallet v'e6re st'f8rre. Bruken av en elitestyrke f'f8rte ogs'e5 til at en ny sosial klasse av v'e5penf'f8re menn oppstod. Framsiden og baksiden av kong Magnus H'e5konsons segl fra 1265. Tegning i Rigsarkivet i K'f8benhavn, 860, H'e5ndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710 1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 48. Foto: Arne Kvitrud, 2009 Magnus d'f8r [rediger] I mai 1280 d'f8r den store reformatoren i Norge, 42 'e5r gammel. Tronf'f8lgeren er Eirik Magnusson, kun 12 'e5r gammel. Magnus Lagab'f8tes d'f8d ble, som ved faren H'e5kon H'e5konssons d'f8d, et vendepunkt for den norske politikken b'e5de innad og utad i riket. Forgjenger: H'e5kon IV Konge av Norge (1263 1280) Etterf'f8lger: Eirik II Stamtavle [rediger] Magnus Lagab'f8tes stamtavle i tre generasjoner Magnus Lagab'f8te Far: H'e5kon IV H'e5konsson Farfar: H'e5kon III Sverresson Farfars far: Sverre Sigurdsson Farfars mor: Astrid Roesdatter Farmor: Inga fra Varteig Farmors far: Inge? Farmors mor: (?) Mor: Margrete Skulesdatter Morfar: Skule B'e5rdsson Morfars far: B'e5rd Guttormsson Morfars mor: Ragni Erlingsdatter Mormor: Ragnhild Jonsdatter Mormors far: Jon Torbergsson Mormors mor: Ragnhild Erlingsdatter Eksterne lenker [rediger] * Magnus Lagab'f8tes Landslov og Bylov utgitt i Norges gamle Love bind 2 -------------------- Magnus VI of Norway From Wikipedia, the free encyclopedia Magnus Lagab'f8te (old Norse Magn'fas lagab tir, English Magnus the law-mender) or Magnus H'e5konsson (old Norse Magn'fas H'e1konarson) (1238 - 9 May 1280), was king of Norway from 1263 until 1280. Early life He was the youngest son of king H'e5kon H'e5konsson and his wife Margaret Skuladotter. He was born in Tunsberg and was baptised in May 1238. He spent most of his upbringing in Bergen. In 1257 his older brother H'e5kon H'e5konsson the Young died, leaving Magnus the heir-apparent to the kingdom. His father gave him the title of king the same year. On 11 September 1261, he marriedthe Danish princess Ingeborg, the daughter of the late Danish king Erik Plogpenning, after she was practically abducted by king H'e5kon's men from the monastery she was living in. The struggle to claim Ingeborg's inheritance from her murdered father later involved Norway in intermittent conflicts with Denmark for decades to come. Magnus and Ingeborg were crowned directly after their marriage, andMagnus was given Ryfylke for his personal upkeep. On 16 December 1263 king H'e5kon died while fighting the Scottish king over the Hebrides, and Magnus became the ruler of Norway. [edit]Reign [edit]Foreign policy Magnus' rule brought about a change from the somewhat aggressive foreign policy of his father. In 1266 he gave up the Hebrides and the Isle of Man to Scotland, in return for a large sum of silver and a yearly payment, under the Treaty of Perth, by which the Scots at the same time recognised Norwegian rule in the Orkney Islands.[1] In 1269 the Treaty of Winchester cemented good relations with the English king Henry III.[2] Magnus also seems to have had good relations with the Swedish king Valdemar Birgersson, and in the 1260s, the border with Sweden was officially defined for the first time. When Valdemar was deposed by his two brothers and fled to Norway in 1275, this stirred Magnus into gathering a leidang-fleet for the first and only time in his reign. With a large fleet, hemet with the new Swedish king Magnus Ladul'e5s to try to bring about a settlement between the two brothers, but without success, Magnus of Sweden would not give in to pressure and the Magnus of Norway retreated without engaging in hostile actions. [edit]Internal policies In internal politics, Magnus carried out a great effort to modernise the law-code, which gave him his epithet law-mender. In 1274 he promulgated the new national law, a unified code of laws to apply for the whole country, including the Faroe islands and Shetland. This replaced the different regional laws which had existed before. It was supplemented by a new municipal law (a law for the cities) in 1276, and a slightly modified version was also drawn up for Iceland. A unified code of laws for a whole country was at this time something quite new, which had until then only been introduced in Sicily and Castile. His code introduced the concept that crime is an offense against the state rather than against the individual and thus narrowed the possibilities of personal vengeance. It increased the formal power of the king, making the throne the source of justice. The municipal law gave the cities increased freedom from rural control. A specific section fixed the law of succession to the throne, in accordance with the arrangements laid down by king H'e5kon H'e5konsson in 1260. The royal succession was an important andprickly matter, the last of the civil wars, fought for decades over disputed successions to the throne, having finally ended only in 1240. In 1273 Magnus gave his eldest son, five-year-old Eirik, thename of king, and his younger brother H'e5kon the title of duke, thus making unequivocally clear what the royal succession would be.Although Magnus was by all accounts a personally very pious king, his work with the law-codes brought him into conflict with the archbishop, who resisted temporal authority over the church, and sought to preserve the churches influence over the kingdom. In 1277, the Settlement of T'f8nsberg settled the conflict, with both sides compromising. The church preserved considerable independence in judicial matters, but gave up its old claim that the Norwegian kingdom was a fief under the ultimate authority of the Catholic church. In cultural terms Magnus continued his father's policy of introducing European courtly culture to Norway. In 1277 he replaced the old Norse titles lendmann and skutilsvein with the European titles baron and riddar (knight), at the same time giving them certain extra privileges and the right to be addressed as lord (herra). Magnus is probably also the first Norwegian king to have named himself using an ordinal number - he called himself Magnus IV. Immediately after his father's death, he commissioned the Icelander Sturla 'de'f3r'f0arson to write his father's saga, or biography. In 1278, he commissioned the same man to write his own saga. The saga of Magnus the lawmender thus became the last of the medieval Norwegian kings' sagas,unfortunately only a short fragment of it has been preserved. [edit]Death and aftermath In the spring of 1280, Magnus fell ill in Bergen, and died 9 May. He had already planned to have his son Eirik crowned at midsummer as co-ruler, instead Eirik now took over as sole king at the age of 12. Real power fell to a circle of advisors, prominent among them Magnus' queen Ingeborg. Magnus was rememberedas a good ruler, who ruled by law rather than by the sword. Some modern historians have considered him a weak king, for giving up the Hebrides and giving in to demands of the church,[3] but others consider these wise policies, sparing the kingdom unnecessary and unfruitful wars abroad, while preserving stability at home. Magnus was buried in the church of the Franciscan monastery in Bergen, whichis since the 16th century the cathedral of Bergen. [edit]Notes ^ Full original text of the treaty, from Diplomatarium Norvegicum (in latin) ^ Full original text of the treaty, from Diplomatarium Norvegicum (in latin) ^ e.g. Oscar Albert Johnsen, Noregsveldets undergang (Kristiania, 1924) [edit]References Sturla 'de'f3r'f0arson; translation to English by G.W. Dasent (1894, repr. 1964). The Saga ofHakon and a Fragment of the Saga of Magnus with Appendices. London (Rerum Britannicarum Medii 'c6vi Scriptores, vol.88.4). Knut Helle (1974). Norge blir en stat, 1130-1319, pp. 134-146. -------------------- Magnus Lagab'f8te (old Norse Magn'fas lagab tir, English Magnus the law-mender) or Magnus H��konsson (old Norse Magn'fas H'e1konarson) (1238 - 9 May 1280), was king of Norway from 1263 until 1280. He was the youngest son of king H'e5kon H'e5konsson and his wife Margaret Skuladotter. He was born in Tunsberg and was baptised in May 1238. He spent most of his upbringing in Bergen. In 1257his older brother H'e5kon H'e5konsson the Young died, leaving Magnus the heir-apparent to the kingdom. His father gave him the title of king the same year. On 11 September 1261, he married the Danishprincess Ingeborg, the daughter of the late Danish king Erik Plogpenning, after she was practically abducted by king H'e5kon's men from the monastery she was living in. The struggle to claim Ingeborg's inheritance from her murdered father later involved Norway in intermittent conflicts with Denmark for decades to come. Magnus and Ingeborg were crowned directly after their marriage, and Magnus wasgiven Ryfylke for his personal upkeep. On 16 December 1263 king H'e5kon died while fighting the Scottish king over the Hebrides, and Magnus became the ruler of Norway. Magnus' rule brought about a change from the somewhat aggressive foreign policy of his father. In 1266 he gave up the Hebrides and the Isle of Man to Scotland, in return for a large sum of silver and a yearly payment, under the Treaty of Perth, by which the Scots at the same time recognised Norwegian rule in the Orkney Islands. In 1269 the Treaty of Winchester cemented good relations with the English king Henry III. Magnus alsoseems to have had good relations with the Swedish king Valdemar Birgersson, and in the 1260s, the border with Sweden was officially defined for the first time. When Valdemar was deposed by his two brothers and fled to Norway in 1275, this stirred Magnus into gathering a leidang-fleet for the first and only time in his reign. With a large fleet, he met with the new Swedish king Magnus Ladul'e5s totry to bring about a settlement between the two brothers, but without success, Magnus of Sweden would not give in to pressure and the Magnus of Norway retreated without engaging in hostile actions. Internal policies In internal politics, Magnus carried out a great effort to modernise the law-code, which gave him his epithet law-mender. In 1274 he promulgated the new national law, a unified code of laws to apply for the whole country, including the Faroe islands and Shetland. This replaced the different regional laws which had existed before. It was supplemented by a new municipal law (a law for the cities) in 1276, and a slightly modified version was also drawn up for Iceland. A unified code of laws for a whole country was at this time something quite new, which had until then only been introduced in Sicily and Castile. His code introduced the concept that crime is an offense against the state rather than against the individual and thus narrowed the possibilities of personal vengeance. It increased the formal power of the king, making the throne the source of justice. The municipal law gave the cities increased freedom from rural control. A specific section fixed the law of succession to the throne, in accordance with the arrangements laid down by king H'e5kon H'e5konsson in 1260. The royal succession was an important and prickly matter, the last of the civil wars, fought for decades over disputed successions to the throne, having finally ended only in 1240. In 1273 Magnus gave his eldest son, five-year-old Eirik, the name of king, and his younger brother H'e5kon the titleof duke, thus making unequivocally clear what the royal succession would be.Although Magnus was by all accounts a personally very pious king, his work with the law-codes brought him into conflict with the archbishop, who resisted temporal authority over the church, and sought to preserve the churches influence over the kingdom. In 1277, the Settlement of T'f8nsberg settled the conflict, with bothsides compromising. The church preserved considerable independence in judicial matters, but gave up its old claim that the Norwegian kingdom was a fief under the ultimate authority of the Catholic church. In cultural terms Magnus continued his father's policy of introducing European courtly culture to Norway. In 1277 he replaced the old Norse titles lendmann and skutilsvein with the European titles baron and riddar (knight), at the same time giving them certain extra privileges and the right to be addressed as lord (herra). Magnus is probably also the first Norwegian king to have named himself using an ordinal number - he called himself Magnus IV. Immediately after his father's death, he commissioned the Icelander Sturla 'de'f3r'f0arson to write his father's saga, or biography. In 1278, he commissioned the same man to write his own saga. The saga of Magnus the lawmender thus became the last of the medieval Norwegian kings' sagas, unfortunately only a short fragment of it has been preserved. Death and aftermath In the spring of 1280, Magnus fell ill in Bergen, and died 9 May. He had already planned to have his son Eirik crowned at midsummer as co-ruler, instead Eirik now took over as sole king at the age of 12. Real power fell to a circle of advisors, prominent among them Magnus' queen Ingeborg. Magnus was remembered as a good ruler, who ruled by law rather than by the sword. Some modern historians have considered him a weak king, for giving up the Hebrides and giving in to demands of the church, but others consider these wise policies, sparing the kingdom unnecessary and unfruitful wars abroad, while preserving stability at home. Magnus was buried in the church of the Franciscan monastery in Bergen, which is since the 16th century the cathedral of Bergen. -------------------- http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_VI_of_Norway -------------------- Magnus VI H'e5konsson Lagab'f6te af Norge (1238 - 1280) 'c4ktenskap med Ingegorg Eriksdotter af Danmark(ca. 1244-1287) 'e5r 1261 i Bergen, Norge (K'e4lla: Capppelen'ees Norges Historie) Hon var dotter till Konung Erik IV Valdemarsson Plogpenning av Danmark (1241-1250 och Drottning Jutta av Sacksen. Hans anfader var Harald H'e5rfager av Ynglinga'e4tten. Han 'e4r anfader till m'e5nga svenska, danska och sachsiska kungar och d'e4r finns 'e4ven nutida 'e4ttlingar. -------------------- Magnus Lagab'b8te var Norges konge fra 1263, til sin d'b8d i 1280. Historisk ble han kalt Magnus VI Lagab'b8te av Norge.

Sources

• 1. Web: International, Find A Grave Index
  • Name: Ancestry.com Operations, Inc.;
• 2. Public Member Trees
  • Name: Ancestry.com Operations, Inc.;
  • Database online.
• 3. Web: Norway Burial Index, DIS-Norge, 1700-2010
  • Name: Ancestry.com Operations, Inc.;